Matlarys tro og politikk

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Janne Haaland Matlary gikk lørdag i forsvar for Dagfinn Høybråten som hun mener blir urimelig behandlet av Dagbladet fordi han er kristen. Vi avslører bare vår intoleranse. Vi er usaklige og går ikke ut i åpent lende med vår argumentasjon, ifølge Matlary, som også er tidligere statssekretær i den forrige regjeringen Bondevik og dessuten medlem av Vatikanets råd som behandler forholdet mellom politikk og religion.

Slike anklager har vi hørt i 135 år fra politiserende kristne. Når vi er opptatt av Dagfinn Høybråten, er det fordi han har stor politisk makt, og bruker den, bl.a. til å stramme inn abortloven og sørge for at vi har en bioteknologilov som er en av de mest restriktive i Europa. Nå er han kandidat til det høyeste vervet i KrF, og han omtales allerede som partiets framtidige statsministerkandidat. Slik de politiske konstellasjonene er i norsk politikk, kan det i en gitt situasjon bety at han også blir statsminister.

Vi ville ha forsømt vårt samfunnsoppdrag om vi ikke viser offentligheten hva slags holdninger og meninger Høybråten står for og hvilke politiske konsekvenser de har. Dette er ikke noe angrep på personen Høybråten og heller ikke på kristendommen. Men det er et angrep på standpunkter og på en politikk som styres av holdninger som ikke representerer flertallet av norske velgere.

Politikk skal selvsagt styres av moral, men Dagbladet har en lang tradisjon for å bekjempe politikk som baserer seg på en spesiell kristen moral. Matlary selv er katolikk og forpliktet på de dogmer som forvaltes av paven i Roma. De tilsier blant annet at kvinner ikke skal få bestemme om de skal ta abort eller ei. Prester er større eksperter på deres liv enn de selv er. Vi har derimot ikke parkert vår samvittighet hos paven eller andre eksperter, men kjemper for det standpunkt at kvinnene selv skal bestemme over sine liv.

Pavekirken har tradisjon fra Konstantin den stores dager for å blande politikk og religion, slik også protestantiske kirker har gjort. Det har ført mye galt med seg. Vi mener tro er en privatsak, og at den moral som skal ligge til grunn for en god politikk, må ha mange kilder. Vår erfaring er at alle religioner mener de står for den gode moral. Det er ikke idealet, men de praktiske konsekvensene som fører til det onde. Det er det vårt oppdrag å avsløre.