Matmillionærene søkkrike på din dårlige tid

Disse fire mennene kontrollerer dagligvareomsetningen i Norge. Stein Erik Hagen, Sverre Leiro, Odd Reitan og Rolf Rønning tjener millioner på vårt daglige brød. De satser alle på lettvinte og raskere måltider.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fjor brukte vi 84,5 milliarder kroner på dagligvarer, 3,3 milliarder mer enn året før.

Selv om vi har blitt mer prisbevisste og handler billig, går fortsatt om lag 14 prosent av husholdningsbudsjettet til mat.

Dagligvarekongene tjener fett på vår dårlige tid. En viktig årsak til omsetningsøkningen er salg av såkalt bearbeidet mat _ for eksempel middager du varmer på en, to, tre, opplyser representanter for kjedene.

- Bare ett kvarter er vi villige til å bruke på middagen midt i uka, mens vi kan sette av rundt en time til matlagingen i helgene, sier adm. direktør i NorgesGruppen, Sverre Leiro. Han bekrefter at dagligvarebransjen satser kraftig på ferdigmat for å beholde sine andeler av forbrukernes mager, som det heter.

Betaler for å spare tid

- Vi har en høy skilsmissestatistikk i tillegg til eldrebølgen som gjør at en-personhusholdningen øker kraftig. I tillegg spiser gjennomsnittsfamiliene middag sammen bare tre dager i uka. Dette resulterer i et økt behov for lettvint mat, sier Leiro. Han forteller at mens vi tidligere brukte mye tid på å få med oss de beste tilbudene for å spare penger, er forbrukerne nå opptatt av å spare tid - og betaler gjerne ekstra for det. Dette har ført til en økt omsetning av ferdigmat.

Lederne i de fire store paraplykjedene Norgesgruppen, Reitangruppen, Hakongruppen og Forbrukersamvirket regjerer dagligvaremarkedet, og tjener godt på å selge oss billig og stadig mer lettvint mat.

Ifølge Finansavisen bevilget toppene seg dette i lønn i 1996:

øStein Erik Hagen, Hakon: 1,702 millioner.

øSverre Leiro, Norgesgruppen: 1, 531 millioner.

øOdd Reitan, Reitangruppen: 1,183 millioner.

øRolf Rønning, NKL: 1,1 millioner.

I praksis er det disse fire _ Hagen, Leiro, Reitan og Rønning _ som kontrollerer dagligvareomsetningen i Norge. De representerer kjeder som i fjor sto for 98,6 prosent av dagligvareomsetningen i Norge.

Vil hindre amerikanske forhold

- Matvarekjedene i Norge ønsker å forhindre en utvikling tilsvarende den i USA hvor størstedelen av matvareomsetningen skjer på restauranter framfor i matbutikken, sier redaktør i Ukeavisen Fritt Kjøpmannskap Helge Dehlin.

- Trenden med økt satsing på ferdigmat har gjort at butikkene ansetter kokker og har egne kjøkken hvor maten lages, sier han og forteller at i USA er det plassert automater i butikkene hvor kundene kan taste inn en middagsrett og antall personer som skal spise. Da får de ut en slipp med detaljert oppskrift, handleliste og forklaring på hvor i butikken de ulike matvarene befinner seg.

I takt med at de store kjedene har festet grepet om dagligvaremarkedet i Norge og vokst seg store, har antall butikker sunket drastisk de siste årene, viser tall Dagbladet har hentet inn fra Nielsen Norge AS.

I løpet av ti år, fra 1987 til 1997, er det blitt 68 prosent færre dagligvarebutikker i landet. I samme periode har omsetningen økt med nær 57 prosent.