Matpasienter er uønsket

Fokus på spiseforstyrrelser gjør at flere ber om hjelp. Men sykehusene vil ikke ha disse pasientene. De er for vanskelige, tar for mye tid og koster for mye penger.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

For hver pasient som blir innlagt, får sykehuset refundert en sum penger av staten. Hvor stor summen er, avhenger av hvilken diagnose pasienten har. Det betyr at en hjertepasient, en kreftpasient og en anorektiker hver er verdt sin sum penger. Summen er fastsatt på forhånd, kommer som engangsutbetaling og gjelder uavhengig av hvor lenge pasienten blir liggende på sykehuset.

Lege Torbjørn Lois Voisin ved Poliklinikken for spiseforstyrrelser på Ski sykehus mener dette systemet, med innsatsstyrt finansiering, er årsaken til at mange pasienter med spiseforstyrrelser blir oversett.

- Svingdørspasientene blir de mest lønnsomme. Ikke anorektikere og bulimikere som ofte trenger fra en måned til ett års opphold på sykehus, sier Voisin. Problemet i Follo er velkjent også i Vestfold.

- Stadig flere med spiseforstyrrelser tar kontakt, men vi klarer ikke å dekke behovet, sier psykolog Torunn Beate Berge ved barne- og ungdomspsykiatrien i Vestfold. Hun har jobbet med spiseforstyrrelser i ti år. Ifølge henne er det mange flere som ber om hjelp med spiseforstyrrelser enn før, slik at hjelpeapparatet ikke strekker til. Mange får hjelp for seint og trenger medisinsk behandling. Berges erfaring er at de medisinske avdelingene er lite glade for å få pasienter med spiseforstyrrelser.