Måtte den beste vinne

Tåka rundt jagerflykjøpet likner på situasjonen i et krigsteater. Det bombes med tonnevis av informasjon, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter at tilbyderne Saab med sitt JAS Gripen og Lockheed Martin med sitt Joint Strike Fighter leverte sine anbud på nye jagerfly på mandag, likner situasjonen litt på et krigsteater der beslutningstakerne blir bombet og beskutt med tonnevis av informasjon. Det ville være pretensiøst å late som om det er mulig allerede nå å si helt sikkert hvordan dette går, men det er samtidig uriktig å late som om den politiske tyngdekraften er opphevet i flykjøpsaken. Det er et overordnet hensyn i utformingen av norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk at den skal være basert bredest mulig. Begrunnelsen er at et lite land som vårt skal være forutsigelig, langsiktig og stabilt uansett regjeringens sammensetning. Derfor har Høyre og Arbeiderpartiet som i valgkamp etter valgkamp har erklært den andre som hovedmotstander, i tiår etter tiår stått sammen bak hovedlinjen i norsk sikkerhetspolitikk. Kristelig Folkeparti og Venstre har sluttet seg til, mens fløypartiene SV og Frp har stilt seg helt eller delvis utenfor.

Sosialistisk Folkeparti som er SVs forløper, ble grunnlagt for å kjempe fram et brudd med et nært, tosidig forhold til USA og medlemskap i NATO. SVs partiprogram inneholder stadig programposten om at Norge skal melde seg ut av NATO, men mesterstykket til Stein Ørnhøi som fortsatt er partiets sentrale forsvarspolitiske tenker, var å bane veien for partileder Kristin Halvorsens rødgrønne regjeringsprosjekt ved å definere dette målet inn i den politiske evigheten. Den lange veien dit går gjennom en gradvis økning av det forsvars- og sikkerhetspolitiske samarbeidet med Sverige. I forlengelsen av et sterkt utvidet norsk-svensk militært og politisk samarbeid, skinner SVs sikkerhetspolitiske Soria Moria der Sverige, Finland, Danmark, Norge og kanskje også de baltiske landene, samordner sin forsvars- og sikkerhetspolitikk i utkanten av både NATO og EU. I den visjonen er den historisk sterke, direkte og tosidige forbindelsen fra Norge til USA blitt sterkt svekket.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fremskrittspartiets utenforskap i sikkerhetspolitikken ligger i at partiet ved avgjørende korsveier har gått inn for å gjøre Norge til et amerikansk lydrike plassert i en direkte kommandolinje under forsvarsministerens kontor i Pentagon. Dette kom klarest til uttrykk da Frp ikke bare gikk inn for at Norge skulle støtte den amerikanske invasjonen av Irak i 2003, men også delta med norske soldater.

Den lange linjen i norsk sikkerhetspolitikk tilsier at Arbeiderpartiet vil søke sammen med Høyre når det skal kjøpes nye kampfly. Høyres tidligere leder Jan Petersen, som nå er leder i forsvarskomiteen i Stortinget, kom med en nøkkelformulering da han ble intervjuet på mandag. «Norge bør velge det beste flyet», sa Petersen. Det er en enkel setning med mye innhold. Det er en militærfaglig gruppe bestående av eksperter både med og uten uniform som skal vurdere hvilket av de to alternativene som er «Det beste flyet».

Jeg tror, basert på samtaler med både sivile og militære kilder, at konklusjonen vil bli at det amerikanske er det beste flyet. Jeg tror at begrunnelsen vil legge hovedvekten på at dette flyet er best integrert i dagens militærteknologiske miljø som bygger på samtidig behandling og bearbeiding av store informasjonsmengder, og på at JSF har de beste utsiktene til å henge med i den rivende utviklingen på dette området i de neste tretti åra.

Dersom denne forutsetningen holder, og JSF blir utpekt som best, vil Arbeiderpartiet og Høyre lett finne sammen. Venstre, Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet vil slutte seg til. SV vil for syns skyld bestride den faglige vurderingen og framheve det svenske flyets fordeler, men gi etter og slutte seg til det brede forlik, minus noen utbrytere som får lov å markere at viktige miljøer i partiet egentlig er imot å kjøpe nye jagerfly i det hele tatt.

Virkelig spennende blir denne saken bare dersom den faglige vurderingen faller ut til fordel for JAS Gripen som «det beste flyet». Det vil stille Jan Petersen i en kattepine, men den sannsynlige utgangen vil også da være at partiene søker sammen på en bredt formulert plattform. Forskjellen vil være at mens SV jublende vil slutte seg til dette kjøpet og dermed bryte med sin egen lange linje i forhold til militær opprustning, vil de øvrige partiene formulere forsikringer om at dette til tross for alt som taler imot, også er en fortsettelse av de lange linjene i norsk sikkerhetspolitikk og av den tosidige forbindelsen til USA. Men den øvelsen blir altså neppe nødvendig.