Måtte lyve om trygden

- Trygd er ikke noe å anbefale, sier Roy J.C. Müller. Han ble uføretrygdet som 23-åring og forsøkte i lang tid å holde det skjult for slekt og venner. Etter 11 år er han komfortabel med trygdetilværelsen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Roy J.C. Müller arbeidet som sveiser, men mistet jobben da arbeidsplassen i Moss ble nedlagt. Like etter ble han uføretrygdet på grunn av psykiske problemer.

- Jeg kunne nok kanskje jobbet med et eller annet, og ville tatt imot et jobbtilbud dersom jeg hadde fått det da. Nå kunne jeg ikke tenke meg å bytte med noen, sier han. Han har kjempet i flere år for å få trygdeytelsen såpass høy at han kan leve et anstendig liv.

«Renteinntekt»

Nå mottar han 11000 kroner netto hver måned, i tillegg har han nettop fått en bil fra Rikstrygdeverket.
- Jeg later som om pengene jeg lever av er renteinntekter, og da kan en jo regne ut hvor stor formue jeg skulle hatt for å få det til, sier han.

Müller har aldri fått noe tilbud om omskolering og har vært passiv mottaker av pensjon i 11 år. Da han endret staus fra arbeidstaker til trygdemottaker var det vanskelig å bli fortrolig med den nye tilværelsen.

Ensomt

- Det var ubehagelig å fortelle om det, og det var uvant å føle at man ikke var til nytte. Men jeg har lært meg å godta det selv om det var rart den gangen, sier han.

Han mener det er vanskelig å bli uføretrygdet som ung, og at det blir sett på som negativt. I tillegg kommer ensomheten.
- Men det nytter ikke å deppe over faktum. En må se det positive i det og lære seg å godta det, men jeg anbefaler ikke uførhetstrygd for andre, sier han.