FIKK IKKE VÆRE MED AMBULANSEN:  Ali Farah ble forlatt i Sofienbergparken av ambulansesjåførene, og en av dem nekter nå å vedta forelegget han fikk som følge av dette. Foto: Caroline Drevfelin
FIKK IKKE VÆRE MED AMBULANSEN: Ali Farah ble forlatt i Sofienbergparken av ambulansesjåførene, og en av dem nekter nå å vedta forelegget han fikk som følge av dette. Foto: Caroline DrevfelinVis mer

- Måtte ringe til besteforeldrene

- Barna rundt var traumatiserte, forteller vitne i ambulansesaken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I går møtte ambulansesjåfør Erik Schjenken i Oslo tingrett, fordi han nektet å godta et forelegg for å ha forlatt en hardt skadd Ali Farah i Sofienbergparken.

Både Schjenken, Ali Farah og hans samboer Kohinoor Nordberg vitnet i går. Kohinoor brast i gråt da hun fortalte hvordan hun opplevde det som skjedde i Sofienbergparken i august 2006.

Flere av de som ble vitner til det som skjedde i Sofienbergparken reagerte veldig sterkt på det de opplevde. I retten i dag begynte en ung jente å gråte da hun måtte fortelle om hva som skjedde da Ali Farah ble slått ned.

Også fotograf Caroline Drevfelin vitnet i retten i dag. Hun tok bildene av en blødende Ali Farah, som har gått norsk presse rundt. Et av hennes bilder ble i fjor kåret til Årets Bilde.

Bildene fra Sofienbergparken blir også lagt fram som beviser under rettssaken.

Ble syk etter hendelsen
Forelegget på 6000 kroner er utstedt av Spesialenheten for politisaker, som konkluderer med at de to ambulansesjåførene oppførte seg utilbørlig, arrogant, avvisende og krenkende. Schjenken nektet å godta boten, fordi han mener den er feilaktig.
Den andre ambulansesjåføren godtok den samme boten.

Erik Schjenken er fortsatt sykmeldt etter episoden i fjor sommer, og lider av posttraumatisk stress-syndrom.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dag fortsatte rettssaken med flere vitneforklaringer.

Sofienbergparken var full av folk denne sommerdagen i august, og mange - både voksne og barn - ble øyenvitner til det som skjedde med Ali Farah. Flere har forklart at de hørte et høyt smell, og så Ali slå hodet hardt i asfalten. Han blødde voldsomt.

Trøstet barna
Vitne Nina Berggren Monsen var i Sofienbergparken samtidig med Ali Farah og hans familie. Da hun så hva som skjedde løp hun bort, og konsentrerte seg om å passe på barna som svirret rundt.

- En av de tingene jeg trøstet barna med var at det ble ringt etter ambulanse. Da jeg så den kom ble jeg veldig lettet, og prøvde å påføre denne lettelsen på barna, si at nå kom ambulansen, nå kom Ali til å få hjelp. Da ambulansen kom, etter politiet, lå Ali Farah fortsatt og ynket seg. Han var tilgriset av blod, og slik jeg oppfattet det var han hardt skadet, sier Monsen.

- Ambulansepersonellet forholdt seg mye til politiet, delvis til publikum rundt, men lite til Ali Farah. Jeg husker ikke å ha sett at det ble gjennomført noen ordentlig undersøkelse av ham. Jeg så at de dro Ali opp i stående stilling, og han sto og svaiet med sekken på ryggen. Det som da skjedde var at han urinerte, forklarer hun.

- Kalte ham jævla gris
- Etter det ble det litt aggressiv stemning fra ambulansesjåførene. De kalte ham for gris, jævla gris, og påpekte at han hadde tisset på beina deres og på ambulansen. Jeg hørte også at de sa noe som «nå er toget gått». Da vi som sto der skjønte at de ikke skulle ta med seg Ali Farah, oppsto det en stemning av dyp fortvilelse, sier vitnet.

- Det sto fire offentlige tjenestemenn der, to fra politiet og to ambulansepersonell. Ingen hjalp Ali Farah, forteller Monsen.

Hun fortsatte å forsøke og trøste barna.

- Situasjonen var helt fortvilet. For meg å stå der sammen med barna, og se at ambulansen sakte kjører ut av parken — det var helt fortvilet. Jeg kunne nesten ikke tro at det var mulig. Jeg henvendte meg til politiet for å høre om jeg kunne få navn på ambulansesjåførene. Jeg visste ikke hva jeg skulle gjøre, så jeg ringte tipstelefonen til Dagbladet. Vi forsøkte å forhandle med politiet, for at de skulle forsøke å få ambulansen tilbake.

Ringte bestemødre
- Å stå der sammen med barna var helt forferdelig, vi ringte til bestemødrene til barna for å få hjelp. Babyen til Ali og Kohinoor ble igjen mens de dro på legevakten. Barna var traumatiserte, forklarte Monsen.

Vitnet forklarte at hun syntes ambulansepersonell oppførte seg nedlatende i forhold til Ali Farah. Ved en anledning mener hun de insinuerte at Ali Farah bare spilte skuespill, at han ikke var syk.

- Også vi, som kunne forklare hva som hadde skjedd, følte at vi ikke ble tatt på alvor.

Hun forteller at alle rundt var fryktelig redde. Et av vitnene, som var sykepleier, forsøkte å fortelle ambulansepersonellet at de måtte undersøke Farah.

- Derfor ble jeg nesten litt lettet da ambulansepersonellet prøvde å løfte ham opp, fordi jeg tenkte at det kanskje ikke var så veldig alvorlig.

Vitnet forklarte at hun syntes politiets opptreden også endret seg da ambulansepersonellet kom, og at de ble mer negative.

- Ingen av de fire tjenestemennene som var der skilte seg ut på en positiv måte. Ingen foreslo at de kanskje kunne undersøke Ali Farah en gang til, at kanskje de femten personene som sto rundt hadde rett. Igjen av dem turte å si at de følte seg litt usikre, at de kanskje burde sjekket litt mer.