Måtte skilles for at kona Ruth (79) skulle få plass på pleiehjem

TØNSBERG (Dagbladet): Ruth (79) og Rolf (75) Kristiansen trodde aldri de skulle bli separert eller skilt. Men de hadde ikke noe valg. De måtte skille lag og tok ut separasjon for at pleietrengende Ruth skulle få den hjelpen hun trengte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det som var helt utenkelig skjedde etter oppfordring fra ansatte i helsevesenet i Tønsberg - og Ruth fikk plass på pleie- og omsorgssentret på Slagen i Tønsberg kort tid etter.

- Vi syntes det var fælt. Men det var nødvendig for å få hjelp, sier Rolf Kristiansen til Dagbladet.

Han forteller en historie fra virkeligheten i «Velferds-Norge». Nøden «skilte ekteparet ad» etter 38 års ekteskap. Med separasjonspapirene på bordet fikk hans sengeliggende 79 år gamle - nå ekskone - plass på Slagen pleie- og omsorgssenter.

Som separerte har de ikke lov til å bo sammen, og da hadde helseetaten i Tønsberg ingen annen mulighet enn å skaffe den syke 79 år gamle kvinnen en plass på institusjon.

- Kommunen ville gi oss et tilbud her hjemme. Men jeg orket ikke mer etter å ha pleiet Ruth døgnet rundt i to år. Da fikk vi beskjed om at en separasjon ville føre til at kona mi lettere kom inn på institusjon, og at hun ville få mer hjelp. Det var som å få et slag i ansiktet, men vi følte at vi ikke hadde noe valg, forteller den 75 år gamle, nå fraseparerte ektemannen.

Syk i ti år

Han sitter alene tilbake i eldreboligen i Tønsberg sentrum. Kona er borte, men brudebildet fra 26. januar 1963 henger på veggen. Han savner Ruth, men er på en måte lettet over at hun nå får den hjelp og pleie hun trenger. Det føles likevel bittert at en separasjon var det som skulle til for at helsevesenet skulle få fart på seg.

- Det er jo helt forferdelig. Myndighetene maser om at for mange skilles, og så må vi gamle folk ta ut separasjon for å få hjelp. Jeg kan ikke forstå at slikt skulle være nødvendig, sier Rolf Kristiansen, som selv er ufør.

Ruth lider av fibrositt, hjertetrøbbel og har store problemer med å bevege seg. Hun har vært syk i ti år, hvorav hun de siste to årene har vært sengeliggende døgnet rundt. Hun orker ikke selv å snakke med Dagbladet, men er innforstått med at hennes livsledsager gjennom et langt liv gjør det.

- Jeg fikk henne inn på senga i stua om dagen. Men det ble hardt for meg å skulle ordne alt. Frokost, middag og handleturer innimellom. Hun trengte hjelp til det meste og likte ikke å være alene, forteller Rolf Kristiansen.

Han har selv en yrkesskade etter å ha jobbet i 27 år med lodding av tinn, og blir fort sliten.

Kø og kamp

I Tønsberg er det kø og kamp om sykehjemsplasser, som i de fleste kommuner her i landet. Etter det Dagbladet forstår var det ansatte i kommunen, som så det store behovet for at Ruth skulle få hjelp, som kom med beskjeden om at en separasjon ville sikre henne et bedre liv.

- Kona og jeg ble enige om at vi skulle gå til dette drastiske skrittet. Men det var ikke med lett hjerte. Jeg synes det er et hjerteløst samfunn som gjør slikt nødvendig, sier Rolf Kristiansen.

Han besøker Ruth på sentret flere ganger i uka når han er i form til det, vennskapet gjennom et langt liv lever fortsatt i beste velgående.

- Om jeg savner Ruth? Det var et unødvendig spørsmål! Det er tomt her nå, og det er for galt at vi måtte bli separert for at hun skulle få nødvendig pleie. Sånn burde det ikke være - nå må noen reagere!

<B>FÅR HJELP:</B> I Tønsberg er det kø og kamp om sykehjemsplasser, som i de fleste kommuner i landet. Forskjellen er bare at Ruth og Rolf måtte separeres for at hun skulle få den pleien hun trenger.
<B>TVUNGET:</B> Ekteskapet mellom Ruth og Rolf Kristiansen var lykkelig. Men et behov for institusjonsplass for den syke kvinnen tvang ekteparet til separasjon. - Det er forferdelig, sier Rolf Kristiansen.