- Måtte skje til slutt

Fem blodige fingrer ligger uten eier på balkongen. Like nedenfor står en buss og ryker. I den sprengte bussen sitter Svetlana Milchiker. Utrolig nok - i live.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JERUSALEM (Dagbladet): - Jeg hørte et smell. Så forsvant verden, forteller sosialarbeider Svetlana Milchiker (41).

Dagbladet møter henne på sykehuset få timer etter at den palestinske politimannen Ali Jaara (24) sprengte seg sjøl på buss nummer 19 i går tidlig. Minst 10 mennesker mistet livet og rundt 50 er skadd. 12 av disse alvorlig.

Lam eller hjerneskadd

41-årige Svetlana Milchiker ble sendt til Shaare Zedek-sykehuset i Jerusalem, hvor hun har besøk av slektninger og venner. De gråter og tørker øynene sine. Sjøl er hun tilsynelatende rolig.

- Jeg var uten bevissthet en stund. Så åpnet jeg øynene. Jeg så blod og avrevne kroppsdeler. Og armene mine. Først da skjønte jeg at jeg er i live, sier hun.

De første minuttene klarer ikke Svetlana Milchiker å bevege seg. Tankene farer rundt i hodet hennes. Hun frykter at hun er lam eller hjerneskadd.

- Men etter litt klarer jeg å bevege armene mine. Så resten av kroppen. Jeg klatrer ut av bussvinduet. Det er da jeg ser alle kroppene som ligger strødd på bakken, sier hun.

Flere av dem som hører på Svetlana Milchikers historie begynner å gråte. Hun er like kontrollert.

- Det var et fryktelig ondt syn. Men jeg ble ikke overrasket over å sitte i bussen da en selvmordsbomber detonerte bomben. Vi som lever i Israel, er vant med dette, sier hun nøkternt.

Sviktet

Svetlana Milchiker tar bussen hver eneste dag til tross for at hun vet at risikoen for en selvmordsaksjon er til stede. Hun har busset siden hun emigrerte til Israel fra Ukraina for 12 år siden.

- Det måtte jo skje meg til sist. Men jeg takker Gud for at jeg er i live - og for at jeg har hjerne og kropp i behold. I jobben min som sosialarbeider har jeg sett en rekke ofre for selvmordsaksjoner som har mistet begge deler, sier hun. Svetlana Milchiker roper ikke om hevn fra sykesenga. Tvert imot.

- Jeg synes veldig synd på araberne. De har det veldig vanskelig, og de er sviktet av lederne sine. Det triste er at jeg ikke ser noen politisk løsning på all elendigheten, sier hun.

Tenker litt og fortsetter.

- Jeg er sikker på at jøder og arabere kan leve fredelig side om side. Men det vil ta tid før vi havner der. Det eneste som er sikkert, er at vi aldri må gi opp. Vi må være sterke og ikke la håpløsheten ta oss, sier hun.

Kort vei til død

Svetlana Milchiker hadde englevakt i går. Men hun kommer ikke til å slutte å ta buss.

- Jeg nekter å la frykten knekke meg. Jeg lever hele tida som om det ikke finnes terror og død. Det er eneste måte å overleve på. Dessuten har dagens opplevelse vist meg at det er kort, kort vei mellom liv og død. Så kort at du ikke vil merke døden før den er der, sier hun.

Gårsdagens selvmordsaksjon var den 29. i Jerusalems historie. Eksplosjonen fant sted like ved Ariel Sharons offisielle bolig i Jerusalem.

Eksplosjonen var også få meter fra Moment Café, hvor 13 personer ble drept i en selvmordsaksjon i mars 2002.

Al-Aqsa-brigaden påtok seg ansvaret for aksjonen. Ifølge Jerusalem Post, var det den 24-årige politimannen Ali Jaara fra flyktningleiren Aida utenfor Betlehem som detonerte bomben.

Bomben han bar med seg var så kraftig at halve busstaket suste 10- 12 meter opp i lufta. Hus 30- 40 meter unna fikk blåst ut vinduene sine. Ariel Sharon og hans nærmeste medarbeidere satt i går i krisemøte for å diskutere mulige gjengjeldelsesaksjoner etter gårsdagens dødelige bussbombe.

OVERLEVDE: Svetlana Milchiker (41) var på vei til banken da bussen ble sprengt til fillebiter.
KRAFTIG: Selvmordsaksjonen på buss nummer 19 i Jerusalem i går var en av de kraftigste bussbombene i Israel på lang, lang tid. Minst ti mistet livet og 50 ble skadd da en politimann fra Betlehem sprengte seg sjøl, uskyldige israelere og bussen i lufta like ved Ariel Sharons offisielle bolig.
SELVMORDSBOMBEREN: Det var den 24-årige politimannen Ali Jaara som detonerte bomben.