Mauritania til valg for å gjenopprette demokrati

Mauritanierne gikk søndag til urnene for å velge ny president. Valget er siste fase i overgangen til demokrati som de militære lovte da de tok makten i et militærkupp i 2005.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Allerede i de første timene etter at valget åpnet klokka 7 var det køer av ivrige velgere ved valglokalene på skoler, rådhus og idrettshaller i alle bydeler i hovedstaden.

Utenfor Chaasi-skolen i bydelen E-Nord sto menn i tradisjonelle lange tunikaer og kvinner med fargerike hodeplagg i kø for å avlegge stemme.

- Vi har aldri hatt et valg som dette. Vi håper det kan forandre landet. Vi vil ha mer utdanning og arbeid, og mindre korrupsjon og stammebasert politikk, sa den arbeidsløse 46 år gamle mureren Ahmed Ould Brahim.

Militærkuppet i august 2005 gjorde slutt på det over 20 år gamle diktaturet til Maaouiya Ould Taya. Juntaen som tok makten, lovte å gjenopprette demokrati og tre tilbake når overgangsprosessen var avsluttet etter 19 måneder.

For å sikre åpenhet kan ingen av juntaens medlemmer selv stille til valg, og det er heller ikke mye som tyder på at juntaen forsøker å påvirke resultatet.

Rundt 1.000 observatører, blant dem 200 fra EU, Den afrikanske union (AU) og Den arabiske liga, er på plass for å sikre at valget går ryddig for seg Sjefen for EU-delegasjonen, Marie Anne Isler Beguin, sier at EU håper et fritt valg i Mauritania kan være en modell for resten av Afrika.

Velgerne kan velge mellom elleve uavhengige kandidater og åtte kandidater som støttes av politiske partier. Blant favorittene er den gamle veteranpolitikeren og opposisjonslederen Ahmed Ould Daddah, Sidi Ould Cheikh Abdallahi som har vært minister en rekke ganger, og nykommeren Zeine Ould Zeidane.

Dersom ingen av kandidatene vinner med over halvparten av stemmene, blir det en ny omgang med de to som får flest stemmer.

Mauritania er et ørkenland på nordvestkysten av Afrika som er dobbelt så stort som Frankrike, men bare har et innbyggertall på 3 millioner, hvorav litt over 1 million har stemmerett. Det er rikt på fiskeri, olje og mineraler.

Landet ligger som en bru mellom det svarte Afrika og det muslimske Nord-Afrika, men det har tradisjonelt vært styrt av lyshudete maurere, mens de svarte har vært underprivilegert.

Siden kuppet har juntaen hittil arrangert valg til grunnlovsgivende forsamling, parlamentsvalg og kommunevalg, stort sett uten at det er kommet anklager om fusk eller juks. Ved det siste valget var frammøteprosenten helt oppe i 75 prosent.

Makten har aldri tidligere skiftet hender på demokratisk og fredelig vis i den tidligere franske kolonien som fikk sin uavhengighet i 1960. Før Taya tok makten for 20 år siden var det en lang rekke kupp og militære intervensjoner.

Den nye grunnloven som ble vedtatt i juni i fjor, innebærer at en president bare kan velges til to terminer på fem år hver. Tidligere kunne en president gjenvelges så mange ganger han ønsket.

Juntaen har også opprettet en menneskerettighetskommisjon som skal vokte over hvordan lovene blir respektert. Den har også åpnet for en fri presse, med private radio- og TV-stasjoner, og den har avskaffet sensuren.
(NTB)