Donald VS Donald

McGahn fikk beskjed om «å gjøre noe helt sykt». Fryktet ny «Saturday Night Massacre»

Donald Trumps tidligere rådgiver, Donald McGahn, har havnet i presidentens kryssild i kjølvannet av Mueller-rapporten.

I KRYSSILD: Donald F. McGahn, tidligere advokat for Det hvite hus og president Donald J. Trump (foran), har havnet i presidentens kryssild i kjølvannet av Mueller-rapporten. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB Scanpix
I KRYSSILD: Donald F. McGahn, tidligere advokat for Det hvite hus og president Donald J. Trump (foran), har havnet i presidentens kryssild i kjølvannet av Mueller-rapporten. Foto: Jonathan Ernst / Reuters / NTB ScanpixVis mer

17. juni 2017 ringte telefonen hjemme hos Donald F. McGahn. I andre enden satt den langt mer kjente Donald J. Trump, som var åpenbart stresset.

Trump hadde fått med seg nyheten tre dager tidligere om at Robert Mueller etterforsket ham for å ha forsøkt å hindre rettens gang (obstruction of justice). Pressen omtalte det som en enormt viktig vending i saken. Trumps budskap overfor McGahn var enkelt nok: Mueller har en interessekonflikt og må fjernes fra jobben.

«Do crazy shit»

McGahn, som 148 dager tidligere hadde blitt med Trump på flyttelasset til Pennsylvania Avenue som Det hvite hus' advokat og øverste jurist, nektet å følge presidentens ordre. Han forklarte seinere at presidenten hadde beordret ham om å «gjøre noe helt sykt» («do crazy shit».)

I den mye omtalte Mueller-rapporten omtales McGahn som et troverdig vitne som ikke har «noe motiv for å lyve eller overdrive, gitt posisjonen han hadde i Det hvite hus».

Rapporten peker også på at McGahn har forklart at Trump to ganger ga ham det samme direktivet, noe som gjør det «usannsynlig at han hørte feil eller feiltolket presidentens ønske».

McGahn har forklart at han fryktet å utløse en potensiell Saturday Night Massacre. Det var en av de viktigste dagene under Watergate-skandalen.

SLADDET: Spesialetterforsker Robert Muellers rapport er gitt ut med enkelte deler av rapporten sladdet. Siden viser til presidentens forsøk på å få kontroll over etterforskningen. Foto: Jon Elswick / AP / NTB scanpix
SLADDET: Spesialetterforsker Robert Muellers rapport er gitt ut med enkelte deler av rapporten sladdet. Siden viser til presidentens forsøk på å få kontroll over etterforskningen. Foto: Jon Elswick / AP / NTB scanpix Vis mer

«Saturday Night Massacre»

20. oktober 1973 gikk daværende president Richard Nixon til justisminister Eliiot Richardson, og ba ham sparke spesialaktor Archibald Cox. Cox hadde ansvaret for å lede etterforskningen av innbruddet i Det demokratiske partis hovedkvarter i Watergate-bygningen, der fem menn brøt seg inn for å installere overvåkningssystemer i juni 1972.

Etterforskningen ledet helt inn til Nixon, som altså ba justisministeren sparke Cox. Justisministeren nektet, og sa opp i protest. Nestemann på lista, visejustisminister William Ruckelhaus gjorde akkurat det samme. Nektet, og sa opp i protest.

Robert Bork, som da rykket opp som fungerende leder for justisdepartementet, tok presidentens ordre, og sparket Cox.

En slik «dag» ønsket altså ikke McGahn. I stedet for å gjøre som Trump ønsket, pakket han sammen sakene sine og skrev et oppsigelsesbrev.

Trump fulgte aldri opp ordren, og McGahn beholdt jobben en stund til.

Det er historien slik den presenteres i Mueller-rapporten som ble offentliggjort i en sladdet versjon torsdag forrige uke.

TIL ANGREP: Donald Trump la selv ut denne videoen på sin Twitter-profil på dagen der spesialetterforsker Robert Muellers Russland-rapport legges fram. Video: Donald Trump / Twitter. Vis mer

McGahn var tilbakeholden

McGahn er sitert i rapporten ikke mindre enn 157 ganger, som er mer enn noen andre. Det har blitt stadig tydeligere at mannen som hadde jobben med å vokte noen av presidentens største hemmeligheter, faktisk var Robert Muellers stjernevitne – og mannen som har landet noen av de hardeste slagene på president Trumps kjeve.

I november 2017 ankom McGahn et konferanserom uten vinduer på en ukjent adresse i Washington for å møte Muellers etterforskere for første gang. Han var på dette tidspunktet fortsatt stjerneadvokat i Det hvite hus, og var tilbakeholden med å dele informasjon med etterforskerne. Frykten var at Donald Trump en dag ville skylde på ham for avsløringer som skader presidenten, skriver The New York Times.

Halvannet år seinere, og nærmest umiddelbart etter at Mueller-rapporten ble offentliggjort, har Trump og apparatet rundt ham satt alle kluter til i forsøket på å angripe McGahns integritet og troverdighet.

– Dette er en krysseksaminering som en jusstudent kunne ha utført. Innen tiden han var ferdig, så ville man ha kommet til konklusjonen at han (McGahn) er håpløst forvirret og skjelvende, sier president trumps personlige advokat, Rudoplh W. Giuliani, om McGahns uttalelser til spesialetterforskerne, ifølge New York Times.

Giulianis uttalelser kommer som svar på Demokratenes fornyede angrep mot presidenten. Mandag stevnet kontrollkomiteen i Representantenes hus, som ledes av Demokratene, McGahn. Kravet er at han vitner foran kongresskomiteen neste måned, og at han overgir aktuelle dokumenter.

– Vi har ikke noe annet alternativ enn å gå til angrep, fordi Demokratene sier det finnes materiale her som kan lede til riksrett, sa Giuliani videre.

«Executive privilege»

Det hvite hus har ifølge Washington Post planer om å kjempe mot stevningen, og håper å forhindre at McGahn må forklare seg for kontrollkomiteen.

Det hvite hus' advokater har planer om å fortelle vitnene som har blitt stevnet for Kongressen at de vil påberope seg det som kalles «executive privilege».

Akkurat det er et ganske vagt konsept, som ikke er omtalt i grunnloven. Høyesterett har likevel slått fast at kommunikasjon som foregår innen en presidents administrasjon er beskyttet under et «presumptivt privilegium», som er «fundamentet for at regjeringen kan være operasjonell».

Flere presidenter har argumentert for at dette privilegiet er påkrevd for at rådgivere og tjenestemenn skal kunne snakke fritt under diskusjon innad i administrasjonen. Skulle Det hvite hus, i realiteten Trump, påberope seg dette privilegiet, vil det altså blokkere McGahns vitnemål.

Tidlig i 2018 meldte amerikanske medier at Trump hadde beordret McGahn om å sørge for at Mueller fikk sparken et halvt år tidligere, og at McGahn hadde svart med å true med å trekke seg fra jobben, slik Mueller også dokumenterte.

President Trump reagerte på nyhetsdekningen med å beordre tjenestemenn ved Det hvite hus om å fortelle McGahn at han måtte gå ut og bestride historien. McGahn på sin side svarte med å fortelle at historien media hadde gjengitt var korrekt, ifølge Mueller-rapporten.

Da tok Trump selv grep og kalte inn til et møte med McGahn i det ovale kontor, hvor presidenten igjen forsøkte å presse ham til å ta avstand fra nyheten.

I det samme møtet spurte presidenten også McGahn om hvorfor han hadde fortalt spesialetterforskeren om hans ønske om å få Mueller fjernet, og om hvorfor McGahn tok notater fra sine møter med Trump. McGahn nektet å gå ut og avvise en versjon av hendelsene som han selv mente var korrekt, heter det i rapporten.

– McGahn har ikke lyst til å vitne

På tross av at Trump klart har uttrykt sin frustrasjon og sitt sinne med McGahn, jobber McGahn tett med Det hvite hus om veien videre, ifølge folk tett på McGahn.

– Han har ikke så lyst til å vitne. Han er tilbakeholden. Han har blitt stevnet. Den tvinger ham til å vitne. Men det er noen juridiske tiltak som kan motvirke og forhindre det. Han vil ikke utvise forakt for Kongressen, han vil heller ikke utvise forakt for sine etiske og juridiske forpliktelser som en tidligere tjenestemann ved Det hvite hus, sier en person nær McGahn til Washington Post.

I et intervju med Washington Post sier Trump at Det hvite hus ikke har tatt noen endelig avgjørelse om hvorvidt de vil påberope seg «executive privilege», men at han er motstander av at nåværende og tidligere rådgivere ved Det hvite hus skal vitne for Kongressen.

– Det er ingen grunn til å ta dette videre, spesielt ikke i Kongressen der det er veldig partisk – åpenbart veldig partisk, sier Trump.

Maktkampen mellom Representantenes hus, der demokratene har majoriteten, og Det hvite hus, ser dermed ut til å skjerpes.

– Jeg vil ikke at folk skal vitne til et parti, for det er det de gjør hvis de gjør dette, lyder Trumps konklusjon.