McMageknip

Filmen «Super Size Me» er et hatbrev fra kroppen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ALT ER STØRRE

i Amerika. Dokumentarfilmskaperen Morgan Spurlock brukte seg selv som forsøkskanin for å undersøke hvorfor amerikanerne ikke bare har de største pengene, bilene og svømmebassengene - men også de feteste kroppene. Over seksti prosent av USAs voksne befolkning er overvektige. Hurtigmat i store porsjoner og minimalt med fysisk utfoldelse får skylda. Spurlock ville se hva som skjedde om han i 30 dager beveget seg like lite som en gjennomsnittsamerikaner - og spiste alle måltidene sine hos McDonald's.

DET BLE IKKE

noe vakkert syn. Den ekstreme kostomleggingen, fra kjærestens vegetarkost til burgere, pommes frites, pannekaker og bøtter med cola morgen, middag og kveld, fikk Spurlock til å gå opp tolv kilo og kolesterolnivået til å stige faretruende. Motivasjonen var å bevise det retten mente de to overvektige kvinnene som saksøkte McDonald's i fjor, ikke hadde ført bevis for: at hurtigmaten i seg selv er farlig for kroppen, hvis man bare spiser nok av den. Spurlock fulgte tre regler: Han måtte spise alt på menyen minst én gang, han fikk ikke spise noe de ikke solgte på McDonald's, og dersom servitøren spurte om han ville øke størrelsen på bestillingen til en såkalt Super Size, måtte han si ja. En Super Size-meny krever sin mann. Super Size-cola er et beger som rommer to liter. Det tilsvarer 48 sukkerbiter. Innen eksperimentet var over, holdt Morgan Spurlocks lever på å bryte sammen. Den var i dårligere stand enn en tung alkoholikers.

FILMEN «SUPER SIZE ME»

har premiere på norske kinoer neste uke. Siden den ble vist i USA, har McDonald's innført salater og sluttet med Super Size. Dersom du kjøper en Extra Large-meny i Norge, får du «bare» med en ekstra cheeseburger. En talsmann for McDonald's i Norge sier at filmen overdriver veldig, at Spurlock overspiser med vilje, og at det naturligvis ikke er sunt. Selv spiser hun fast-food to til tre ganger i uka, og mener det er tilrådelig. En av fire amerikanere spiser imidlertid på McDonald's hver dag . Spurlocks film er i like stor grad et angrep på det amerikanske skolesystemet, der unger får gym bare én time i uka og kantinene er fulle av pommes frites og pannekaker. Amerikanske unger ser så mye på TV-reklame at når de stilles overfor bilder av kjente figurer, er de ikke i stand til å peke ut verken George W. Bush eller Jesus, mens de tar Ronald McDonald på første forsøk.

LIKE INTERESSANT

som filmskaperens fysiske forfall, er det å se hans mentale. Spurlock får et kick etter hvert måltid, så blir han sløv og deprimert. Lykken i et Happy Meal er tydeligvis kortvarig.