(Dagbladet): Hva med å reise fra Oslo sentrum til København sentrum på en halvtime, uten risiko for å falle ned fra himmelen og uten dårlig klimasmak i munnen?
Hyperloop-teknologien, altså transport i rør ved hjelp av vakuum og magneter, gjør dette mulig. MDG ber i dag Stortinget se på mulighetene for å bygge slike rørledninger mellom storbyer i Norden.
Partiet vil blant annet benytte seg av norsk teknologi fra oljebransjen, og ser ruta mellom København og Oslo som et ideelt sted å begynne. Da vil deler av rørledningen ligge under havoverflaten.
- Dette er mye nærmere virkelighet enn folk tror. Vi kan skape en økonomisk superregion som kan påvirke eiendomsutviklingen og skape verdier i hele Norden, sier Per Espen Stoknes, stortingsrepresentant for MDG.
Boklöv-bommert
Tesla-gründer Elon Musk er hjernen bak hyperloop-teknologien, og kostnaden med å bygge hyperloop-bane mellom Norge og Danmark er blant tingene MDG nå ønsker å få utredet.
En tilsvarende linje, mellom Stockholm og Helsinki, har en anslått kostnad på 150 milliarder kroner.
- Norge trodde ikke på farge-tv eller Boklöv-stil. Vi har en historie om å komme seint på banen, men med hyperloop har vi nå muligheten til å komme inn tidlig, sier Stoknes.
Ved Transportøkonomisk institutt (TØI) er man avventende.
- Dette er noe som ikke er prøvd ut ennå. Man vet ikke om det vil fungere. Og om det fungerer teknisk, vil folk noen gang sette seg inn i et slikt rør? Dette ligger langt fram, sier TØIs kommunikasjonsleder Harald Aas til Dagbladet.
Han legger likevel til at det er spennende å tenke seg nye transportformer.
- Og Elon Musk har jo lykkes før, han, sier Aas.
- Enorme muligheter
Per Espen Stoknes viser til at selskapet Hyperloop One vurderer Norden som det stedet i verden hvor de ønsker å implementere teknologien først.
Dobbelt så raskt som fly, energieffektivt og det kan aldri krasje
Deutsche Bahn vurderer også hyperloop-reise fra Tyskland og nordover, men selskapene krever at nordiske myndigheter spiller ball og viser interesse før de forplikter seg.
- Hvis vi tør å se framover nå, ligger det enorme muligheter i hyperloop-transport både for folk og fiskeeksport, sier Stoknes.
Selv om TØI per idag ikke forsker på hyperloop, utelukker ikke Harald Aas at de vil gjøre det i framtida.
- Vi følger jo med på ting som skjer, sier han til Dagbladet.
Pendle fra Danmark
Strekningen Oslo – København krever 500 kilometer med rør. Norge har allerede lagt 10 000 kilometer med olje- og gassrør langs havbunnen i Nordsjøen.
- Å borre i fjell og legge rør under vann, det er noe Norge er verdensledende på, sier Per Espen Stoknes.
- Det går mye raskere, er lydløst og vesentlig tryggere. En rørledning på bakken kan ikke falle ned, tross alt. Folk kan bo i Oslo og jobbe i København. Og viktigst av alt er at hyperloop er cirka hundre ganger så effektivt som fly, så miljøet vinner også stort, sier MDG-representanten videre.
Forslaget skal ikke opp til votering før i 2018. Dersom Stoknes får flere partier på Stortinget til å tro på hyperloop-hypen, er vi trolig 15 - 20 år unna å ferdigstille linja fra Oslo til København.
- Blir det taxfree-handel på hyperloop?
- Haha. Nei, der har vi kanskje den største ulempen for reiseglade nordmenn, sier Stoknes.
Aluminiumsvognene lager sine egne luftputer som de svever på i 1100 km/t
Lyst til å diskutere?
