Med abelsk autoritet

«Så går vi her, du og jeg,» lyder det fra Morten Abel. Og det skal vi gjøre lenge, for jeg akter ikke å slippe hans tonefølge som en one-night-stand.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Morten Abels nye cd utgjør allerede et av mine beste musikalske høydepunkter så langt i år. Og det i et år da da norske utgivelser har gledet aller mest, jf. Savoy, Madrugada og Bönkers. Er det noen som fremdeles skulle trekke Abels låtskriverkunnskaper i tvil, så er «Here We Go Then, You and I» den sterkeste overbevisningen på det motsatte.

Nå er ikke Morten Abel bare en betydelig låtskriver. Han er artist, en ekte popstjerne. Litt dandy, passe dekadent, bohem og gentleman.

Gjennom hele 90-tallet har han vært blant de mest betydelige popartistene. Med «Here We Go Then, You and I» bekrefter han sin posisjon i Pop-Norges elitedivisjon.Abels solodebut for et par år tilbake, «Snowboy», bar bud om at frontfiguren i The September When hadde stigende kurve. Og formkurven holder seg: Jeg våger påstanden om at «Here We Go Then, You and I» er det mest helstøpte albumet signert Abel, tatt September When i betraktning. Han har modnet som artist, og låter lysere og mindre anspent. Plata har flere referanser til pophistorien, med innslag av 70-tallsdisko, Bowie-antydninger og van Morrison-anslag.

Men Abel har en sterk signatur, og derfor blir han ikke en eller annen britpop-er eller en skyggestemme fra England.Platas ti låter (pluss en remiks av «Tulipz») spenner fra smektende og ytterst fengende pop via funklende ballader til den orientalskinspirerte «Be My Lover».

«Here We Go Then, You and I» er tuftet på klassisk pop og utsøkt rockhåndverk. Den er produsert med krydder som lukter og smaker, rytmesnadder & diskré programmering og myke strykere - men detaljrikdommen tar aldri overhånd.

Morten Abels låter og stemme framstår med all tydelighet, luft og autoritet. Det er med andre ord på høy tid å friskmelde norsk pop, men hva med publikum? Er vi klar over at noe av det beste på popfronten blir til utenfor vår egen stuedør? Ikke gjør som Kain...