Med åpne kort

I flere tiår har NRK akseptert at medarbeiderne solgte seg på reklamemarkedet og til annet næringsliv. Men Petter Nomes frimodige ytringer om USA og Irak tåles ikke. Dette hykleriet viser at NRK-ledelsen ikke ser forskjell på bindinger og ytringer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

VI LEVER i ei tid da forestillingen om det objektive og nøytrale er opphøyet til viktige idealer. Det handler om en gammel drøm: En verden hvor konflikter håndteres rasjonelt og uten hensyn til særinteresser, hvor politikken blir avpolitisert av uhildet ekspertise. Også i journalistikken finnes spor av dette, og ingen steder står idealet om den objektive reporter sterkere enn i det hvite huset på Marienlyst. Problemet er at idealet verken er mulig eller ønskelig, og at NRK håndterer sin egen rolle helt prinsippløst.

HVORFOR KAN ikke Petter Nome ytre seg om faren for en ny golfkrig når Erik Bye har vært et flammende bål av politisk engasjement i flere tiår? Kanskje var Erik Bye et for stort monument til at NRKs ledelse våget å gripe inn. På den annen side viste ledelsen handlekraft da den i sin tid fjernet Lodin Aukland fra ledelsen av mimreprogrammet «Lirekassen» fordi han sto på Pensjonistpartiets liste ved kommunevalget i Kristiansand. Samtidig har NRK-kjendiser i alle år solgt seg selv, men også ulike varer og tjenester, før foten ble satt ned for noen uker siden i et nytt internt reglement. Det er ikke lett å få øye på noen konsekvens i dette virvaret.

NRKs INTEGRITET blir selvfølgelig ikke satt i fare om Petter Nome leder et sommerlett program fra en bryggekant. Og skulle ord som krig, USA eller Irak dukke opp i samtalen med gjestene, er det vel grunn til å tro at en profesjonell veteran som Nome vil klare å håndtere det. Det partielle yrkesforbudet som nå rammer Petter Nome, er en overreaksjon, preget av formalisme og prippenhet.

PRESSEFOLKS viktigste kapital er deres uavhengighet, dvs. at de ikke er til salgs i noen forstand. Derfor må journalister unngå bindinger som sender styringssignaler til hodet og til hånden som skriver. Slike bindinger kan f.eks. være medlemskap i et politisk parti eller knyttet til egne økonomiske interesser. Men ettersom pressefolk verken er over- eller undermennesker, lever de ikke avsondret fra verden og virkeligheten. De fleste journalister er proppfulle av synspunkter på verdier og politikk, og den som tror det er uten betydning for arbeidet de utfører, er meget naiv. Det er derfor vi stiller krav til at reportasjen skal være informativ, saklig og balansert. Men objektiv kan den aldri bli.

PETTER NOME har opptrådt med stort engasjement, men også med total åpenhet. Det er denne åpenheten som gir NRKs seere anledning til selv å bedømme om han utfører sin jobb som programleder på en profesjonell måte. Verre blir det hvis redaksjonelle medarbeidere har politiske mål, interesser eller bindinger som holdes skjult for publikum. Derfor må det vises romslighet når det gjelder ytringer som framføres i full åpenhet, men disiplin og konsekvens når kravene til åpenhet, saklighet og balanse ikke oppfylles.

MENS AVISENE har ideologiske formålsparagrafer og er meningsbærende, skal NRK være nøytral. Men det er en nokså skrøpelig nøytralitet. Selvfølgelig spiller Dagsrevyen en utpreget politisk rolle gjennom sin programprofil og sine prioriteringer. Andakt og salmesang vitner - bokstavelig talt - om at NRK langt fra er livssynsnøytral. Og hele tida mottar vi en strøm av innslag og programmer med underliggende kommersielle budskap, enten dette er hitlister, bilprogrammer eller Torkjell Berulfsens utmerkede sendinger om nytelsesmidlenes historie og kultur.

DETTE KAN vi leve med så lenge alt foregår i åpenhet og innenfor presseetiske rammer. Det som derimot begynner å bli slitsomt, er NRKs prektige selvbilde. Vel er det slik at radio- og TV-signalene går gjennom lufta, men det gjør ikke NRK til en overjordisk makt.