Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Med åpne kort

I forhandlingsspillet om budsjettet viser partiene sine kort i kampen om regjeringsmakta.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ÅRETS

budsjettforhandlinger er spesielle.

For det første fordi budsjettet gjelder for et valgår. Både regjeringens budsjettforslag og opposisjonspartienes alternativer har dermed klart preg av valgflesk.

For det andre fordi det foran dette valget er to klare regjeringsalternativer som begge er koalisjoner av flere partier. Regjeringspartiene ønsker å fortsette i regjering. Ap ønsker å overta sammen med SV og Sp.

For det tredje fordi flere partier på hver side må samrå seg. Regjeringspartiene har i et helt år slipt seg fram til enighet seg imellom om akkurat dette budsjettet. Tre partier vil ofte ha større vansker med å bli enig med en kravstor forhandlingsmotpart enn ett parti vil ha. Det skal så lite til før en innrømmelse går ut over den indre balansen. Les: Ap's ulike mindretallsregjeringer har hatt det enklere i sine budsjettforhandlinger med flere mulige forlikspartnere enn dagens trepartiregjering har. Og partiene som ønsker å overta regjeringsmakten - Ap, SV og Sp - må passe på ikke å sprike for mye. Da blir de spilt ut mot hverandre.

For det fjerde er situasjonen spesiell fordi det bare er ett parti som virkelig ønsker å forhandle med regjeringen, Fremskrittspartiet. De andre partiene vil på død og liv markere distanse. Ikke rart siden valget uten en tydelig avstand mellom alternativene ville fortont seg nokså meningsløst for mange velgere.

NÅ SER DET UT

som om Frp mener at et budsjettforlik i et valgår er det minste av to onder. Helt sikre kan vi ikke være før forliket er i boks. Sjefforhandler Jensen ville spilt sine kort dårlig om hun ikke sørget for litt nervøsitet. Noe fangst må hun få i gjenytelse for sin ansvarlighet.

Regjeringen har på sin side lagt opp til at Frp skal kunne ta flere stikk i budsjettforhandlingene. Og Frp har forberedt sitt publikum på at partiet er innstilt på å ta disse. Gjør det ikke det, vil de fleste føle seg narret. Da er det bedre å håve inn poeng for å ha fjernet budsjettforslagets minst populære forslag. Frp er seg bevisst at velgere i stadig større grad gir sin stemme til det partiet som har den beste sak (f.eks. fjerning av økte egenandeler), ikke den beste helhet.

OPPOSISJONSPARTIENE

benytter anledningen til å legge fram de rene valgbrosjyrer. Verken Ap, SV eller Sp ønsker å forhandle med tanke på å sikre regjeringen et forlik. Det vil hefte for mye og gi dem delansvar for regjeringens politikk. Samtidig har de tre partiene behov for å vise velgerne hva som skiller dem innbyrdes. Ap har programmessig lagt fram et nøkternt alternativ til regjeringens budsjett. Sp går litt lenger. Og SV går lengst.

Men alle går mot ytterligere skattelettelser, og alle vil gi betydelig mer til kommunene. Hver for seg med begrunnelser som er i tråd med partienes programmer og profil. Det er rendyrkede partibudsjetter som forteller velgerne hva som ville skjedd hvis det partiet, og bare det, fikk makt til å bestemme den økonomiske politikken i Norge. For SV og Kristin Halvorsen er dette spesielt viktig etter i ukevis å ha framstått som svært giftesyk og selvutslettende. Partiet vet at det må jenke seg på flere punkter hvis det skal samarbeide med Ap i regjering. Det vet også at det er oppslutningen i valget som avgjør hvor langt SV får rikket Ap mot venstre. Det er SVs beste argument overfor sine sympatisører.

REGJERINGENS

beste kort, hvis den får sitt budsjett i havn, er at den kan vise til realiteter, ikke løfter. Når konjunkturpilene peker i riktig retning, vil ofte virkeligheten veie tyngre enn drømmen om noe bedre.

I valgåret 2005 vil det ifølge alle økonomiske værvarsler være vekst og velstand for de aller fleste. Aldri vil vi ha tjent så mye, aldri vil vi ha betalt så lite skatt, aldri vil vi ha vært så individualistiske og hatt så mange valgmuligheter.

Ofrene for sjukdom, nød og arbeidsledighet vil alltid være i mindretall.

Men regjeringens dårligste kort vil nettopp være økte forskjeller mellom rik og fattig, mellom privat luksus og offentlig armod. Hvis opposisjonen vinner flertallet av velgerne på grunnlag av moralsk og sosial indignasjon over dette, vil det bli et verdivalg. Da vil Kjell Magne Bondevik og KrF befinne seg på feil sted i kortstokken.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media