Med blank skygge

Det var en gang «politi» var etternavnet til «onkel». Onkel politi gikk i svart dressuniform med messingknapper og lakkblank skygge på lua. Den som Killengreen av og til tar på seg til ære for et TV-intervju, men som ellers bare er i bruk på 17. mai når politiet fremdeles innbyr til hyggelig passiar. Til hverdags innbyr verken uniform eller holdning til å slå av en tjomslig prat med dagens politipatrulje.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sitter på netthinnen når du på TV ser en røslig, lærkledd politimann kaste en 50 kilo lett jente i bakken med full kraft. Inntrykket forsterkes av den herostratisk berømte operasjonslederen med skipperskjegget som med et glis avleverer sitt: «Vi kaller det ikke vold. Vi kaller det makt.» På hodet har han en amerikansk hangarskipsvariant med gulltresser. Dagens politi patruljerer på Karl Johan i svarte boots og battledresser som om de var ved fronten. Slik mange av politiets talsmenn og forsvarere uttaler seg, virker det som de mener at godt politiarbeid betyr SWAT-grupper i helsvarte kevlarvester, væpnet til tennene i lav åling fram mot organisert kriminalitet.

  • Sannheten er jo at hver eneste politiaksjon av denne typen i virkeligheten er et nederlag for det politiarbeidet vi trenger i et sivilt samfunn. For hver gang SWAT-gruppene må rykke ut, betyr det at forebyggende og avvergende politiarbeid har slått feil. Jeg snakket nylig med en pensjonert politimann som var nedstemt over den utviklingen han hadde vært vitne til i etaten. Det handlet ikke bare om en snikende militarisering, men en endring i synet på hva som på den ene siden er effektivt politiarbeid, og hva som på den andre siden er cowboyatferd på fellesskapets vegne. Politiets sivile preg er i dag best bevart i lensmannsetaten der tjenestemennene har lokalkunnskap til å forebygge, forhindre og dempe. Men lensmennenes erfaringer taper i konkurransen om mer «action».
  • Politiet er betrodd å forvalte og utøve samfunnets maktanvendelse over borgerne der det er nødvendig. I felten er det ofte opp til skjønnet til den enkelte politimann, som påvirkes av de holdninger han er opplært til i utdannelsen og på kammeret. Flere skandaløse saker har reist alvorlige spørsmål ved politikorpsets holdninger. I Maridals-saken vitnet en rekke politifolk falskt om politivold. Bumerangsakene i Bergen gjaldt også falske vitneprov og underslag av bevis. 94 prosent av anmeldelsene mot politifolk blir i dag lagt til side av det spesielle etterforskningsorganet som skal etterforske dem.
  • I Norge vil vi at politiet skal være ubevæpnet. I de store byene er dette i dag en illusjon. Gradvis og snikende er politiet blitt bevæpnet. Det finnes nå våpen fast i patruljebilene, og det er blitt vesentlig lettere å få tillatelse til bevæpning ved utrykninger. Den faktiske situasjonen er at det ubevæpnede korps er en tapt skanse.
  • Nå faller antakelig enda en slik. Justisminister Odd Einar Dørum har lagt fram et lovforslag om et politidirektorat utenfor Justisdepartementet under ledelse av en politidirektør. I reklamen for lovforslaget heter det at hensikten er å styrke den demokratiske og politiske styringen med politiet. Det er ikke sant. Hensikten er å gjøre styringen av politiet mer effektivt, mer likt Forsvarets overkommando med direkte kommandolinjer opp til en klar og synlig leder som aller helst ville båret tittelen «rikspolitisjef».
  • Det er lett å spå hvordan dette vil gå. Forholdet mellom justisminister og politidirektør vil bli slik forholdet er mellom forsvarssjef og forsvarsminister. Hvor synlig konfliktene blir, vil variere med hvem som til enhver tid bemanner stillingene. Men det er ikke vanskelig å forestille seg hvordan en justisminister kan settes under press ved at politidirektørens faglige vurdering i stridsspørsmål utnyttes av lov-og-orden-partiene på Stortinget.
  • Det er ikke lett å forstå hvorfor den prinsipielt liberale Dørum har lagt i vei med dette åpenlyse frieriet til dem som alltid roper på mer politi. For det pussige er at justisministeren ikke skjønner at å beholde «onkel Dørum» som politiets eneste sjef, er en garanti for det lille som er igjen av «onkel politi».