OPPGITT: Bjørn Ove Thue (39) jobbet i åtte år ved Møglestu videregående skole i Lillesand. Han valgte å levere sin oppsigelse da Unio og KS ble enige om mer kontortid for lærerne. Foto: Tomm W. Christiansen
/ Dagbladet
OPPGITT: Bjørn Ove Thue (39) jobbet i åtte år ved Møglestu videregående skole i Lillesand. Han valgte å levere sin oppsigelse da Unio og KS ble enige om mer kontortid for lærerne. Foto: Tomm W. Christiansen / DagbladetVis mer

- Med den nye avtalen er det elevene som blir taperne

Lektor Bjørn Ove Thue (39) sa opp jobben i protest. Fra skolestart kan over 90 000 lærere gå ut i streik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I den nye avtalen skal vi jobbe like mye som før, så dette er ikke en protest mot å jobbe mer. Men avtalen tar fra oss friheten til å velge hvor og når arbeidet skal utføres. Dermed er avtalen først og fremst en mistillitserklæring fra vår arbeidsgiver, fastslår Thue.

Fram til onsdag i neste uke skal lærerne si sin mening om den nye arbeidstidsavtalen i en uravstemning. Stemmer mer enn to av tre lærere nei, blir det streik.

Siden Unio kommune 26.mai valgte å akseptere meklingsmannens skisse til arbeidstidsavtale for skolen, har lærere over hele landet uttrykt sin misnøye både i avisoppslag og på sosiale medier. Mange lærere deltok i en landsomfattende kritt-aksjon, ved å tegne et stort «nei» med kritt i skolegården.

- Da jeg begynte å jobbe som lærer for åtte år siden ble jeg svært imponert over mine kollegers arbeidsmoral og idealisme. Vi hadde da, som nå, en arbeidsuke på 43,5 timer, men i tillegg valgte de fleste å være tilgjengelige for sine elever på epost og telefon hele døgnet, sier Thue.

Da en elev ringte sin lærer på Møglestu kl sju om morgenen og sa han hadde kranglet med foreldrene og derfor ikke fikk penger til bussen, måtte han ikke vente til kontoret åpnet, forteller Thue.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden 2006 har han vært ansatt ved Møglestu videregående skole i Lillesand og undervist i matematikk, fysikk, naturfag og webdesign.

- Læreren besvarte telefonen, ringte til behjelpelige kolleger som skulle samme veien og fikk eleven på skolen. Denne læreren behandlet eleven som et menneske, forhindret dropout, og sparer hvert år samfunnet for millioner av kroner på grunn av sin innsats. Vår arbeidsgiver ber oss løse slike problemer ved å sende brev hjem til elevens foreldre med beskjed om at eleven mister karakteren dersom fraværet fortsetter. Eleven skal behandles som et tilfelle, ikke et menneske, mener 39-åringen.

- Må presse KS
Det er kravet om at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer per dag i skoleåret, forutsatt at de har gode nok arbeidsforhold, som har opprørt mange.

På Facebookgruppen «Arbeidstidsforhandlingene» varsler mange lærere at de stemme nei i uravstemningen.

Kristine Nergaard, forsker ved forskningsstiftelsen Fafo, tror det blir vanskelig å streike seg til en arbeidstidsavtale som lærerne kan være mer fornøyd med.

- Ofte er det ikke noe å hente der det foreligger en avtale som er godkjent av begge parter - og her kommer et flertall av arbeidstakerorganisasjonene til å si ja til forslaget om ny avtale. Normalt sett vil det altså være umulig å streike seg til en annen avtale når flertallet av organisasjonene har sagt ja til den skissen som ble lagt fram under meklingen med KS. I dette tilfelle flagget også arbeidsgiver høyt i forkant av lønnsforhandlingene at en endring i arbeidstidsavtalen var ønsket, sier Nergaard.

Samtidig dreier den største uenigheten seg om en særavtale som bare angår lærerorganisasjonene. Denne avtalen har ikke direkte konsekvenser for økonomien i tariffoppgjøret eller innholdet i hovedtariffavtalen.

Hvis en eventuell konflikt havner i lønnsnemnd - som alltid er en mulighet når det er snakk om en stor streik i offentlig sektor - vil trolig nemnda legge meklingsforslaget til grunn, mener Fafo-forskeren.

- Det er lang tradisjon for at man ikke får noe mer når et forslag allerede er lagt på bordet. Hvis lærerne skal få til en endring i arbeidstidsavtalen, må de streike seg til nye forhandlinger uten å ende i lønnsnemnd, påpeker hun.

Det betyr at en eventuell streik både kan bli langvarig og krevende, tror Nergaard.

- Det blir en krevende øvelse, og jeg er ikke akkurat optimistisk på vegne av lærerne. I den grad de skal klare å få til en endring, må det skje ved at de får arbeidsgiver i tale i løpet av streiken, sier hun.

- Uforståelig
Bjørn Ove Thue tviler på at lærerne blir mer tilgjengelige for elevene hvis arbeidstida blir låst til standard kontortid.

- I dag handler det vel så mye om å være tilgjengelig digitalt som fysisk, så for meg er det uforståelig at et samlet lærerkollegium skal sitte på kontorene sine fra klokken 14-16 for å være tilgjengelig for elever som har dratt hjem for dagen. I tillegg innebærer den nye avtalen at lærerenes timer kan flyttes til elevenes sommerferie. Jeg tror heller ikke da at elevene vil ha særlig behov for tilgjengelighet. Med den nye avtalen er det elevene som blir taperne, mener Thue, som først fortalte om oppsigelsen sin i avisa Fædrelandsvennen.

Selv har han med dagens ordning blitt gitt stor frihet fra skolens ledelse til å flytte mange av de 43,5 timer per uke hjem.

- Vi benytter en helt ny undervisningsmetode der vi spiller inn all undervisning som video som så legges ut på Internett. I stedet for å løse matteoppgaver i lekse kan elevene nå se undervisningen i ro og mak, sette undervisningen på pause og spole tilbake om nødvendig. Metoden er ekstremt populær blant elevene, men det sier seg selv at ingen rom på en skole er stille nok til at man kan lage slike filmer der, sier han.

Den nye avtalen vil selvsagt sette en stopper for dette arbeidet, påpeker Thue.

- Jeg måtte derfor velge å legge prosjektet på hylla eller å slutte i jobben. Det ble et tungt men riktig valg å si opp, sier han.
- Ikke noe å vinne

- Hvis vi trodde det var noe å vinne ved en streik, ville vi ikke anbefalt medlemmene våre å stemme ja til den nye arbeidstidsavtalen.

Det sier Steffen Handal, 2.nestleder i Utdanningsforbundet.

—Den avgjørelsen tok vi allerede da vi aksepterte skissen for hele oppgjøret som meklingsmannen la på bordet. Vi valgte å si ja fordi vi mente det var et kompromiss der det ikke var mer å hente hos KS. Ingen ønsker en streik. Det er det siste press- og kampmiddelet en fagforening kan bruke for å tvinge fram en løsning. Det var vår vurdering at en streik denne gangen ikke ville ført oss lenger, sier han.

Retningslinjene er klare: hvis et flertall av medlemmene i KS-området stemmer nei, blir det streik. Hvis to tredjedeler av medlemmene deltar, er resultatet bindende. I andre tilfeller er det å regne som rådgivende.

Sentralstyret i Utdanningsforbundet kommer til å legge avgjørende vekt på hva flertallet sier i Uravstemningen, påpeker Handal.

—I det ligger et sterkt ønske om at alle medlemmer skal delta. Vi anbefaler selvsagt medlemmene å stemme, sier han.