Med egne ord

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

WINSTON CHURCHILL ble beæret med en Nobelpris for sine skriveferdigheter. Det er ingen umiddelbar fare for at norske politikere skal gjenta den bragden. Blant politiker-bidragene som kom inn til debattredaksjonens elektroniske postkasse denne uka, fant vi ett fra en av landets nye ministre. Det dreide seg om et viktig tema, som våre lesere ville ha interesse av å høre mer om. Men innlegget var skrevet slik at vi med vår beste vilje ikke klarte å finne spor av et levende menneske i teksten som var oversendt. Artikkelen så ut som den var skrevet av et tekstbehandlingsprogram. Dermed oppfordret vi ministeren til å skrive om innlegget sitt, men ettersom ministeren ikke sender innleggene sine selv, ble oppfordringen rettet til rådgiveren som tar seg av slikt. Vi ble bryskt avvist med at dette måtte bety at vi ikke er interessert i å bringe viktige avklaringer på store politiske saker i vår avis.

NÅR VI REFUSERER et innlegg - for eksempel fra en av våre nye ministre - er det ikke fordi vi ikke vil ha tekster om viktige emner på trykk. Det er heller ikke fordi vi helst vil ha innholdstomme underholdningsbidrag fra våre mektigste menn og kvinner. Det er gjerne fordi vi sitter her med en snikende mistanke om at det ikke er politikeren selv som har skrevet innlegget.

Dette er ingen stor og dramatisk avsløring, naturligvis. Informasjonsrådgiveri er en bransje i vekst, og politikere har gjerne annet å gjøre enn å sitte inne og skrive debattinnlegg til avisene. Det er ikke vanskelig å skjønne at det er mye tekst som skal produseres i en politikers hverdag. Man trenger hjelp og bistand. Men er det helt greit å sette bilde og navn under en artikkel man i beste fall har kikket på og godkjent? Eller fortjener leserne politikere som evner å formulere sine egne tanker om landets framtid?

«POLITIKERE lærer ikke å tenke selv hvis de alltid lar andre skrive», sa en dansk politiker til avisa Politiken tidligere denne uka. Det er et godt poeng. Politikerne i dag blir som kjent tvunget til å tilpasse seg tv-mediets krav til kjappe soundbites og kvikke oppsummeringer. De må sykle på trehjulsykkel og bli avbildet med store, blå kjoler ute i skogstjern. Mellom slagene etterlyser de gjerne plass for de lange, gode resonnementene. «Det er langt mellom forespørslene om dybdeintervjuer», sukket Jan Petersen i sitt avskjedsintervju i Morgenbladet.

DET FINNES plass til visjonære politikeres tanker - på avisenes debattsider og i landets mange gode tidsskrifter. Men den blir merkelig dårlig benyttet. Det finnes hederlige unntak, politikere som setter dagsorden med gode tekster. Men de er ikke mange.

Vi krever ingen nobelpris. Vi krever god tenkning som er godt formulert. Gjerne skrevet av den som har bildet sitt over innlegget. Lykke til.

TENKE SJÆL: Stoltenberg-regjeringen.
TENKE SJÆL: Stoltenberg-regjeringen. Vis mer
SKREV SELV: Churchill.