Med egne ord

Tips til kryssordmiljøet: Sjekk hva 1,3 milliarder muslimer mener om demokrati, terror og likestilling.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Fakta er ikke det verste vi har, ei heller for dem som lager kryssord for Aftenposten og VG. Avsløringene av dette lukkede miljøets evne til å blottstille mangel på kunnskaper, bedrive rasisme eller å ha funnet en ny metode for spredning av fremmedhat er fortjenstfullt trukket fram i offentlighetens lys. Hvis ikke redaktørene skal bruke tida si på å sjekke grumset som kan finnes i en vannrett og to loddrett i tida som kommer, foreslår jeg at de gjør Gallup World Polls store undersøkelse om hva verdens 1,3 milliarder muslimer selv tenker til pensum for kryssordmakerne. «Who speaks for islam? What a billion muslims really think» kan faktisk gjøre oss alle litt klokere.

Forskerne John L. Esposito og Dalia Mogahed har tatt for seg et enormt materiale, det mest omfattende noen gang, som ble samlet inn i perioden fra 2001 til 2007. De jobbet seg gjennom store mengder data for å finne svar på spørsmål de fleste stiller etter terrorangrepet på USA 11. september 2001: Hva er røttene til antiamerikanismen i den muslimske verden? Hvem er ekstremister? Vil muslimer ha demokrati og i tilfelle hva slags demokrati? Hva er det muslimske kvinner egentlig ønsker seg?

Spørsmålene var mange og forskerne lot statistikken – stemmene som representerer 90 prosent av 1,3 milliard muslimer i over 35 land – tale. Den tause majoritet fikk scenen som «eksperter» og «terrorister» mer eller mindre har hatt enerett på i alle år. Og hva fant de? Hold dere fast, alle kryssordmakere. Om lag 93 prosent av alle muslimer er moderate. Resten er politisk radikale. Og blant disse en forsvinnende liten andel ekstremister. Dette i en grell kontrast til VGs kryssordsvar 20. februar i år på spørsmålet om hva som er et stadig vanligere muslimsk «karrierevalg». Løsningen var «terrorist».

I Gallup-undersøkelsen får muslimer spørsmål om hva de drømmer om i framtida. Svaret er en bedre jobb. Ingen nevner jihad, ei heller i sin mest ekstreme definisjon: Voldelig kamp som går ut over sivile. Det de beundrer mest i den vestlige verden er demokrati og teknologi, mens det de beundrer minst er moralsk forfall og sammenbrudd i tradisjonelle verdier. Kvinner vil ha likestilling, men ønsker at religion skal ha en sentral plass i samfunnet.

Hvor mange ekstremister har forskerne funnet? Begrepet de velger å bruke er «politisk radikaliserte» muslimer, og innenfor prosenten på sju finnes det personer som ikke begår voldelige handlinger. Og det er først og fremst politikk, ikke religion, som fører til ekstremisme. Boka til Esposito og Mogahed er lite omtalt i norsk presse. Dagbladets magasin på nettet tok fatt i boka da den kom i mars i år, og Ny Tid brukte boka som utgangspunkt for samtaler med norske muslimer i april. Ellers har det vært stille.

Forskernes konklusjon er et tankekors for flere enn kryssordmakerne. Konflikten mellom den vestlige verden og den muslimske verden er ikke uunngåelig, skriver de. Det handler mer om politikk enn prinsipper, og det handler aller mest kunnskap om hverandre. Da Gallup spurte amerikanere hva de visste om muslimer var svaret: Ingen ting.

Hva vet du?