TERRORHUSET: Her bodde terroristene som slo til i Brussel tirsdag.  Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
TERRORHUSET: Her bodde terroristene som slo til i Brussel tirsdag. Foto: Jacques Hvistendahl / DagbladetVis mer

Med en gang den ene av dem ser Dagbladets kamera, løfter han høyre hånd i været og skriker «allahu akbar»

Belgisk politi kalles «shitty» av amerikanerne, men to dager etter Brussel-terroren ser belgierne selv tilgivende på syndebukkene i politiet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Belgisk etterretning og politi har vært under enorm kritikk etter bombene smalt i Brussel tirsdag. En rekke internasjonale medier, eksperter og kommentatorer har refset belgierne for å ha et lite effektivt og lite samarbeidsvillig politivesen.

I den belgiske hovedstaden har politiet i kveld nettopp sperret den ene kjøreretningen på store Boulevard Leopold II for trafikk. I en by hvor terroren drepte minst 31 for to dager siden og hvor terrortrusselen og beredskapen er på sitt høyeste, er det nå hverdagskost å bli omdirigert.

På et gatehjørne står en gjeng unge menn i 20-åra med nordafrikansk utseende. Med en gang den ene av dem ser Dagbladets kamera, løfter han høyre hånd i været og skriker «allahu akbar», ofte brukt av ekstreme islamistiske terrorister i angrep.

Guttegjengen ler. Heldigvis er ikke veisperringen alvorlig og heldigvis hørte ikke politiet spøken fra den ungemannen.

Veisperringen opphører før vi i det hele tatt finner ut hvorfor den er der. Belgia har imidlertid ikke flere å miste, og ingen risiko å ta. Brussel-terroren oppfattes mer og mer som et varslet angrep de ikke klarte å stoppe. Etterretningsarbeidet slaktes og tilliten til sikkerhetsmyndighetene slites.

Terror-brødrene Kritikken begynner også å hagle. I et intervju med The Daily Beast omtaler en amerikansk etterretningskilde belgisk etterretning som «shitty».

Artikkelen fortsetter under annonsen

- De er som uvitende barn og er for inkompentente til å håndtere dagens trusselnivå, sier etterretningskilden.

Om myndighetenes arbeid fortjener den beskrivelsen, vet vi foreløpig lite om. Det er svært lite opplysninger som slippes om etterforskningen, men ut fra det vi vet nå har alle de tre selvmordsbomberne vært godt kjente for politiet.

Francois Gillett er gymlærer på yrkesskolen Serge Creuz i hjertet av bydelen Molenbeek. Molenbeek er blitt kjent som et terror-reir i hjertet av Europa. Flere av Paris-terroristene, inkludert Salah Abdeslam, har oppholdt seg eller kommet herfra. For Gillett er ennå ikke tilliten til politiet slitt.

- Du kan ikke vite hvem som er terrorister. Når han velger å komme med et bombebelte på T-banen, er det lite som kan gjøres med det. Jeg stoler fortsatt på politiet og mener de gjør en god jobb. Jeg vil være trygg, men heller ikke for enhver pris, sier han.

- Vi er ikke et samlet land En stor andel av elevene hans er muslimer med nord-afrikansk bakgrunn. Selv har han hørt lærere som hadde Paris-terroristen Salah Abdeslam og sa han var en fin gutt.

- Hvem som helst kan bli terrorist, og det er det som er skummelt, sier Gillett.

- Opplever du at noen av ungdommene har radikale tanker?

- Nei. Det er noe som ligger skjult i deres eget mørke, og kommer ikke fram i lyset. Noe av problemet i Belgia er at vi ikke er et samlet land. Vi er bare en rekke samfunn innenfor et område. Det er litt vondt å se, mener han.

Financial Times kaller terroren i Brussel en «varslet tragedie» og skriver videre at «belgiske sikkerhetsstyrker kom under kritikk for å ha overvåket og fulgt flere av Paris-terroristene uten å ha varslet sine franske kolleger om dette». Igjen et eksempel på at samarbeidet mellom europeisk etterretning er svakt, ifølge magasinet. 

Belgisk kaos Hjemme i Norge ser Belgia-ekspert Øyvind Strømmen mange grunner til at belgisk politi ikke er spesielt effektive i sitt anti-terror arbeid. En av hovedårsakene, mener Strømmen, er den belgiske føderalstaten og det politiske kaoset landet lenge har vært i.

- Ekstrem islamisme har lange røtter i Belgia, men det er klart føderalstaten også spiller en rolle. I Brussel alene er det seks politidistrikter, og koordinering av arbeidet er vanskelig. I tillegg har landet vært i et politisk og administrativt kaos, og det er språklige og kulturelle barrierer mellom regionene Flandern og Walliona som ytterlig forsterker samarbeidsproblemene, sier han til Dagbladet.

Strømmen ser likevel, akkurat som gymlærer Francois Gillett i Brussel, formildende omstendigheter rundt belgisk politiinnsats mot terror. Kritikken fra alle verdens hjørner er litt urettferdig, mener han.

- De har jo tatt grep. Det er mye som har fungert bedre de siste årene. Man har gjennomført flere rettssaker og kneblet noen av rekrutteringsnettverken, og etter pedofilskandalene i 2001 effektiviserte man politiet.

Sinte, unge menn Ingen land i Europa har sendt produsert flere fremmedkrigere per capita enn Belgia. Blant annet er bydelen Molenbeek i Brussel blitt betegnet som «Europas største terror-reir». Her ligger landets største utfordring ifølge Strømmen. 

- I Belgia finnes mange eksempler på områder med utenforskap, og noen hevdet landet mangler en nasjonal identitet, som gjør det lettere for unge menn å falle utenfor. Jeg er ikke enig i det, bare så det er sagt. Problemet ligger heller i kombinasjonen av mange fremmedkrigere og en etterretningstjeneste med for få ressurser, sier han. 

Noe av kritikken mot belgisk etterretning eksemplifiseres av følgende historie: Tyrkias president Recep Erdo?an varslet belgiske myndigheter da han stanset en av Brussel-terroristene for en tid tilbake. Likevel ble vedkommende ikke fanget opp av politiet i Belgia da han returnerte. Han fikk altså fritt planlegge terroren som tok minst 31 menneskeliv, selv etter Erdo?an ba belgierne følge med. 

«To land side om side har latt være å dele etterretning», hevdet Independent videre, mens Irish Times skrev følgende like etter terroren: «Etter angrepet på Paris i november i fjor ble det etterhvert åpenbart at den reelle svikten i etterretningsarbeidet var belgisk, ikke fransk». 

Lot bakdøra stå åpen Samtidig som belgisk og fransk politiet sirklet inn Paris-terroristen Salah Abdeslam i Brussel i forrige uke, kom de også over Brussel-terroristene. Nøyaktig én uke før angrepene i Brussel var en leilighet i Rue du Dries i bydelen Forest i Brussel gjenstand for en gigantisk politiaksjon.

På tross av at politiet sperret av hele gata og bevæpnet seg kraftig i Europas største menneskejakt, klarte to personer å rømme. Mannen som leide leiligheten var Khalid Bakraoui, som en uke etter sprengte han seg på T-banestasjonen Maelbeek.

Broren hans Ibrahim sprengte seg selv i lufta på Zaventem-flyplassen. Politiet fant Salah Abdeslams fingeravtrykk i leiligheten, etter å ha stormet den i etterkant av en skuddveksling der en terrormistenkt svensk-algerer ble drept.

LÆREREN: Læreren Francois Gillet jobber på yrkesskolen i Molenbeek. Det er gangavstand til Nato og EU hovedkvarterene og kalles for terrorens vugge. Flere av Europas verste terrorister er fostret  opp der. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet
LÆREREN: Læreren Francois Gillet jobber på yrkesskolen i Molenbeek. Det er gangavstand til Nato og EU hovedkvarterene og kalles for terrorens vugge. Flere av Europas verste terrorister er fostret opp der. Foto: Jacques Hvistendahl / Dagbladet Vis mer

- Det er utrolig at politiet ikke passet på bakdøra under en så stor aksjon. Myndighetene i Belgia er snille og jeg har mye å takke dem for, men de er også for svake. Politiet er ikke sterke nok, mener Zaman, som har bodd 25 år i Belgia og opprinnelig er fra Bangladesh.