Med fare for å forskreve seg

Det er en krevende oppgave Arbeiderpartiet tar fatt på. Så krevende at partiet kan forskreve seg. Den velutdannete middelklassen, Ap-pionerenes barnebarn, skal få en bedre skole og et bedre helsevesen, større trygghet og mer valgfrihet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Men en annen misjon skal rettferdiggjøre Arbeiderpartiets eksistens i et nytt århundre: De sosialt utslåtte skal løftes økonomisk og sosialt. «Arbeiderpartiet var den ledende kraften i å løfte flertallet til velferd. Nå skal vi løfte mindretallet,» sa Jens Stoltenberg i sin tale, til stor begeistring fra landsmøtet.
  • Nå skal den skjulte fattigdommen og bolignøden blant ungdom bekjempes. Uføretrygdete skal i arbeid og rusmisbrukere ut av elendighet. Skal dette fordelings- og sosialpolitiske prosjektet lykkes, kreves innsats og grep som vil kollidere med ønsker og interesser i Arbeiderpartiets velgergrunnlag.
  • Det vil kreve ressurser til omsorgssektoren, som også helsevesenet ville hatt behov for. Skal en solidarisk boligpolitikk gi resultater som monner, må det gjøres inngrep i markedskreftene. Skal folk med liten arbeidsevne komme i arbeid, må sjefer og arbeidsgivere tøyles og kolleger bære byrder. Skal storbyungdom reddes fra rus og kriminalitet, kreves toleranse og solidaritet overfor kostnadene blant de vellykkete og lovlydige.
  • Å løfte de som i dag faller utenfor, krever mer enn skattelette, bostøtte og arbeidsmarkedstiltak. Det er selve forbruker- og kunnskapssamfunnet som støter mange mennesker ut, og som gjør det så vanskelig for noen å finne en plass blant de velfødte og vellykkete. Skal Jaglands og Stoltenbergs moderniserte Arbeiderparti lykkes i å løfte mindretallet, må de slåss mot holdninger i det flertallet der velgerne finnes.