Med forakt for verden

Alt skulle gå etter et oppsatt program. Israelske soldater skulle innen 7. juli trekke seg ut av den såkalte «sikkerhetssonen» i Sør-Libanon. En utvidet FN-styrke skulle fylle tomrommet, med håp om stabilitet i området. Så ombestemte israelerne seg og forlot store deler av Sør-Libanon i turbofart. Hva skjedde?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den israelskstøttede SLA-militsen spilte en viktig rolle i statsminister Ehud Baraks planer om tilbaketrekning. 2500 SLA-soldater skulle bli igjen etter at israelerne hadde dratt. Da israelerne for kort tid siden startet en gradvis tilbaketrekning fra stillinger i Sør-Libanon, opplevde de at SLA-soldater deserterte, slik at den sjiamuslimske Hizbollah-militsen kunne overta kontrollen uten kamp. Siden den tid har ryktene gått om at SLA var i full oppløsning.

  • At SLA har raknet, har ifølge en rekke observatører vært en av hovedgrunnene til den raske israelske tilbaketrekningen. SLA var i utgangspunktet en kristen milits med kristne ledere. Etter hvert har sjiamuslimer utgjort over femti prosent av fotsoldatene. I den siste tida har flere og flere sjiaer innen SLA samarbeidet med sine religiøse trosbrødre i den radikale Hizbollah-geriljaen og i den litt mer moderate Amal-bevegelsen.
  • Israelske kilder gjør det overfor Dagbladet klart at det trolig også ligger innenrikspolitiske motiver bak den raske israelske tilbaketrekningen. Ehud Barak har store problemer innen sin regjeringskoalisjon, samtidig som israelerne har fått et nytt palestinsk mini-opprør på Vestbredden å hanskes med. Tida var inne for Barak til å vise handling og få noe til å skje i den fastlåste fredsprosessen i Midtøsten.
  • Med Terje Rød-Larsen som sin spesielle utsending har FNs generalsekretær Kofi Annan satset på en utvidet rolle for UNIFIL-styrkene i Sør-Libanon. Meningen var å øke FN-styrken fra 4500 til 7900 mann i løpet av to faser, som et ledd i den israelske tilbaketrekningen. Nå tar Hizbollah og Amal over etter israelerne uten FN-nærvær. Spørsmålet er om en utvidet FN-styrke har like stor relevans i den situasjonen som er oppstått.
  • Mange spør seg hvorfor israelerne ikke tok hensyn til FN og verdenssamfunnet da de endelig trakk seg ut av Sør-Libanon. Litt retorisk er svaret at slike hensyn tok de heller ikke da de invaderte Libanon i 1978 og 1982. Det er et faktum at Israel i alle år har vært skeptiske og negative til FN og UNIFIL, ofte med urette. Overfor Dagbladet blir det fra israelsk hold påpekt at man ikke har hatt særlig tro på at en utvidet FN-styrke ville vært på plass før 7. juli, og at det derfor var like greit å handle på egen hånd. Innen det israelske forsvaret, IDF, har også en del vært av den oppfatning at utplasserte FN-styrker ville bli et problem dersom israelerne skulle gå til gjengjeldelsesaksjoner overfor Hizbollah. For IDF kommer til å slå hardt tilbake dersom Hizbollah nå angriper mål i Israel.
  • Et av mange paradokser er at den libanesiske hæren ikke har beveget seg sørover, men latt Hizbollah og Amal ta over de Israel-okkuperte områdene. Trolig kommer ordren om dette fra Syria, som i realiteten kontrollerer Libanon. Som en del av det politiske spillet med Israel ønsker syrerne fremdeles å bruke Sør-Libanon som forhandlingskort for å få Golan-høydene tilbake. Derfor kan mye skje i tida som kommer.
  • Hizbollah og Amal er i ferd med å etablere seg som de viktigste maktfaktorene i Sør-Libanon, men de er avhengige av syrerne og den libanesiske hæren for å få våpenforsyninger inn i området. Spørsmålet er også hvordan Hizbollah vil oppføre seg overfor den kristne befolkningen i området. Går hevnaksjonene etter israelernes okkupasjon for langt, kan det føre til reaksjoner fra kristne i andre deler av Libanon og bringe landet på randen av ny borgerkrig.
  • Trolig velger Hizbollah en mer ansvarlig linje. Kanskje er Sør-Libanons nye makthavere også interessert i å få FN-styrker inn i sine nyerobrede områder. Så kan man jo få en situasjon som likner på den i Kosovo, der KFOR-styrkene har gjort seg avhengige av den albanske KLA-geriljaen.