Med hodet dypt i sanden

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Etter to års kamp mot Datatilsynet, og til slutt en seier i Personvernnemda, skal NSB montere 3200 kameraer i sine persontog. Ifølge Aftenposten skal denne elektronikken gjøre kontinuerlige opptak ved dørene og i kupeene. Bakgrunnen er ran, hærverk og trakassering av NSB-ansatte og meldinger om at reisende føler utrygghet. Den massive overvåkingen vil likevel ikke gi konduktørene mulighet til å oppdage hendelser tidligere enn før. Årsaken er at togpersonalet ikke har lov til å følge med på hva kameraene fanger opp.

Dermed gjenstår to reelle forhold: At overvåkingen vil skremme folk fra ulovlige eller sjenerende handlinger og at publikum vil føle større trygghet. Begge deler er forbundet med usikkerhet. NSB kunne valgt andre løsninger, men de er både mer effektive og dyrere. Istedenfor å trakassere alle

reisende ved å overvåke dem, kunne selskapet

bl.a. satset mer på vektere og tiltak på stasjonene.

Selv om NSB oppnår en bedring av sikkerheten, er løsninger av denne typen strutsepolitikk.

Strategien med massiv bruk av kameraer flytter kriminaliteten til områder som ennå ikke er elektronisk overvåket eller strengt sikret. Det vet vi av erfaring. Da bankene gjorde livet surt for ranerne, flyttet store deler av denne kriminaliteten seg til butikker, kiosker, bensinstasjoner osv. NSBs tiltak vil over tid ha en liknende effekt, dvs. at den vil medføre at nye områder og virksomheter vil kreve kameraovervåking for å skape inntrykk

av trygghet.

Det er knapt to måneder siden det ble innført helautomatisk, altså tvungen, registrering av alle biler som passerer bomringen på vei inn til Oslo. Når toget gjøres til en overvåkingsarena, har vi tatt enda et skritt videre på veien til et samfunn som forakter retten til en privatsfære. Neste skritt kan bli aksept av EU-direktivet som åpner for lagring av data om telekommunikasjon. Politikernes taushet er meget talende.