Med hodet på Sydpolen

CAPE TOWN (Dagbladet.no): Selv ikke et støtteapparat i amerikansk størrelse kan skjule at en skitur over Sydpolen er strabasiøst. Liv Arnesen og Ann Bancroft har tankene helt andre steder enn hos gjestene Cape Town.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens gjestene ble vist rundt på Robben Island hvor Nelson Mandela ble holdt fanget fram til 1982, hadde Liv Arnesen andre og viktigere ting å gjøre i dag. Det meste av utstyret er nå på plass i Cape Town, mens transporten til Dronning Maud land fortsatt ikke er helt klar.

Selskapet som skulle frakte de to polfarerne har fått problemer fordi en annen pol-ekspedisjon har trukket seg. Nå haster det å finne alternativer.Den 15 timer lange flyturen fra Cape Town er alt annet enn lystig. Landingen foregår på blåisen, og folk som har gjort det før beskriver det som om alle bena i kroppen truer med å forlate hverandre på grunn av rystelsene.

Alvoret har lagt et fjernt slør over øynene på de to polargale damene. De er tilstede fysisk, men mentalt har de begynt å forberede seg på helt andre temperaturer enn deilig-varme Cape Town.

- De siste fire dagene har vært litt tøffe. Vi ligger litt etter skjema, og vi tenker framover mot isen, sier Ann Bancroft ettertenksomt.

Hun forteller at da hun kom tilbake fra Sydpolen etter sin forrige ekspedisjon i 1993 hadde hun ett ønske: Å vende tilbake så fort som mulig. I begynnelsen av november blir ønsket oppfylt, men begge to virker lite oppspilt. Rolige og avdempet forklarer de igjen og igjen hvorfor de drar, og at de elsker Sydpolen. Fargene, lyset og slitet.

- Det er et privilegium å ha en historie å fortelle, sier Liv Arnesen.

- Når jeg har reist rundt på skoler og fortalt om ekspedisjonene mine har jeg sett hvordan barnas øyne skinner når de forstår at deres drømmer kan bli virkelige.

De to polfarerne har avgitt samme forklaring så mange ganger nå at det er umulig å tro de ikke mener alvor.

Og det bør de, for en vanlig dag på Sydpolen innebærer å stå opp klokka 6.30, smelte snø, lage frokost, fylle termosen med varm drikke, og spenne på seg skia. I 100 dager det samme mønsteret i varierende grad av drittvær, kulde og sterk vind. Og hvis de ikke har krysset Sydpolen på rundt 100 dager kommer de ikke derfra. McMurdo-basen som er endestasjonen for ekspedisjonen fryser til, og det blir umulig for båten å komme og hente dem.

Da er det også 100 dager siden siste dusj. Av de mer hygiene-kuriøse detaljer gjestene har fått innblikk i er kanskje det mest oppsiktsvekkende tanken på ikke å dusje på 3 måneder.

Det er dusj på pol-punktet, men der blir det trolig bare en kattevask, for ikke å kvitte seg med beskyttelseslaget mot kulda som kroppen produserer. Do-besøk?

- Akkurat som ute i skogen, bare ti ganger raskere, kan Arnesen forsikre.

DELER DRØMMENE: Liv og Ann forteller om isødet som de har lagt sin elsk på.