Med høyballer og kjærlighetsmat til Kina

Norske investorer gjør alt for å få en bit av den økonomiske veksten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BEIJING (Dagbladet.no): Utenlandske selskaper ser dollartegn når de tenker på kommunistlandet Kina. De gjør nesten hva som helst for å tilby sine varer og tjenester til landets 1.3 milliarder mennesker.

Yahoo og Google har gjort knefall for myndighetene og designet egne søkermotorer for kinesiske internettbrukere, slik at de skal slippe å lese for mye negativ omtale av landet.

Kosmetikkprodusenten L\'oreal har lansert ansiktskremen «Whitening» som lover kinesiske kvinner den perlemorhvite huden de ønsker seg.

Vil være med

Også nordmenn vil være med på moroa, og i disse dager er 70 håpefulle nordmenn på frierføtter i Kina. Med seg i kofferten har de norsk miljøteknologi.

Noen vil lage strøm av havbølger, andre vil at høyballer fra Orkdal skal løse avfallsproblemet, mens atter andre mener et «Beijing House» hvor du kan kjøpe vafler er nøkkelen inn på det kinesiske markedet.

Men selv om markedet er stort og utsiktene til himmelhøye omsetningstall synes nærværende, er veien fram til reell suksess lang.

Ukjent farvann

LIKER LAKS: Norsk laks har fått et marked i Kina, men ikke alle framstøtene var like vellykket. Foto: ALEKSANDER NORDAHL/Dagbladet
LIKER LAKS: Norsk laks har fått et marked i Kina, men ikke alle framstøtene var like vellykket. Foto: ALEKSANDER NORDAHL/Dagbladet Vis mer

Det vet doktorgradsstipendiat ved NTNU Gard Hopsdal Hansen. Både i arbeidet med hovedfaget og doktorgraden har han sett på hvordan norske næringslivsaktører har klart seg i det ukjente kinesiske farvannet.

Mange har nok fått lære at det er et dypt og uforutsigbart farvann å bevege seg i.

- Veldig mange nordmenn forholder seg til Kina som ganske fjernt fra hva det egentlig er, sier Hansen.

Laks som kjærlighetsmat

Hans første undersøkelser tok for seg hvordan norske sjømatleverandører forsøkte å selge laks til kineserne. Det manglet ikke på initiativer.

Laks ble forsøkt introdusert som kjærlighetsmat for brudepar på grunn av den røde fargen som er lykkefarge i Kina. Andre eksportører drømte om at McDonalds skulle lansere McLaks. Målgruppen var rike, urbane unge mennesker. En gruppe som ikke utgjør en altfor stor del av befolkningen i et land hvor 70 prosent bor på landsbygda.

Defor ble «Norwegian Salmon» aldri den suksesshistorien norske investorer hadde håpet på.

- Jeg tror mange gikk inn i markedet med veldig lite realistiske forventninger. Det var en sånn «ett egg til hver kineser»-tankegang, sier Hansen og forklarer nærmere hva han mener:

Med høyballer og kjærlighetsmat til Kina

- Norske investorer raste avgårde til Kina og sa til seg selv: «Tenk om hver kineser hver uke kjøpe ett egg fra oss» og liknende varianter om andre produkter.

Har lært

Hansen tror mye har endret seg nå siden førstegenerasjonen av Kina-farere.

- Fra slutten av 90-tallet og tidlig 2000 fikk norske investorer med seg at Kina vokste raskt, og så tenkte de: Vi bare MÅ være der. Nå er holdningen at ja, Kina vokser raskt og vi bare må være der, men nå er det fordi det er nødvendig, ellers kommer konkurrenten til å etablere seg der, sier Hansen til Dagbladet.no.

Også Werner Christie ved Innovasjon Norge i Beijing mener nordmenn har lært av de første erfaringene med å investere i Kina. Mange av de som deltar under matchmaking-konferansen nå driver eller ønsker å drive såkalte joint ventures med kinesiske selskaper.

Ting tar tid

Men de må smøre seg med tålmodighet, understreker Christie. Kulturforskjellene gjør nemlig at etableringsprosessen kan ta lenger tid.

- En venn av meg pleier å si at dere i Vesten først og fremst er opptatt av hvor stor kontrakt vi kan skrive. Etter på kan vi bli gode venner.

- Men her er det omvendt. Vi spør ikke om hvor stor kontrakten er, men hvor stort hjerte du har. Her går den sosiale biten forut for forretningene. Dette er uvant for nordmenn, men de må venne seg til det, sier Christie til Dagbladet.no.

For norske investorer som jobber med å knekke de kulturelle kodene, finnes det et kinesisk ordtak de kan søke trøst i når forretningene går tregt:

«Staying at home, you feel good for thousands of days, but going out you face difficulties every moment».