Med hud og hår

Partiene blir fjernere, mens politikerne kommer stadig nærmere oss.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

FOR 13 ÅR SIDEN skapte det debatt da SV-leder Erik Solheim gjorde sin nyfødte datter og hennes framtid til et gjennomgangstema i sin landsmøtetale. På det siste KrF-landsmøtet brukte Kjell Magne Bondevik historien om sitt for tidlig fødte barnebarn til å skape personlig nærhet og følelser i sin landsmøtetale. På de 13 åra mellom Solheims og Bondeviks tale har politikere stått fram med samboere, ektefeller og barn. De har giftet seg og skilt seg. Og vi har hørt om lavendelbad, personlige kvaler og psykiske problemer. Nå sist var det Bjarne Håkon Hanssen som først ble kjent fordi han likte pølser, det er for øvrig også en privat smak, gått ett skritt videre ved å involvere hele verden i sine ikke helt moderne holdninger til feminister og papparollen.

MEDIEUTVIKLINGEN er en årsak. Med flere medier har konkurransen økt og kravene til dramaturgi i journalistikken blitt sterkere. Men det er også trekk ved politikken som gjør at manglende politiske konflikter og forskjeller fører til at politikerne er avhengige av å selge seg selv. Partiene er i krise og blir i en viss forstand stadig fjernere for velgerne. I et samspill mellom medias personrettede fokus og politikernes voksende behov for åpenhet kommer Bondevik, Jagland og Kristin Halvorsen oss nærmere inn på livet.

NÅR PARTIENE ikke lenger har de klare forskjellene og de politiske sakene å by på, må velgerne orientere seg etter andre ting. Alle sier de ønsker å satse på skolen eller på utbygging av eldreomsorg. Derfor er det ikke et spørsmål om å ta stilling til sak for velgerne, men å vurdere hvem man har størst personlig tillit til. Og personlig tillit til for eksempel SV-leder Kristin Halvorsen skapes ikke bare gjennom standpunktene hun tar, men gjennom det helhetsbildet folk danner seg.

HVIS VI FORETAR et politisk tilbakeblikk på det siste året, ser vi at politikken blir personlige drama. Det er ikke noe nytt at det foregår maktkamp i politikken, men det er et relativt nytt trekk at maktkampen som tidligere foregikk i bøttekottene, nå har tatt plass i mediene. Den bitre kampen mellom Stoltenberg og Jagland ble nærmest startet av dem selv gjennom et intervju i Aftenposten før jul og nådde et dramatisk toppunkt med Jaglands illebefinnende. I en slik maktkamp er det knapt noe som betraktes som for privat eller personlig. Jeg tenker først og fremst på Thorbjørn Berntsen som fortalte Dagbladet og andre medier om sin telefonsamtale med Thorbjørn Jagland like før partilederen kollapset. Men verken Jagland eller Stoltenberg ga oss utenfor partiet noe egentlig politisk innhold å ta stilling til. Det var hele tida deres personlige egenskaper og forholdet dem imellom som sto sentralt.

NÅR BONDEVIK bruker sitt for tidlig fødte barnebarn i politisk øyemed, er det hans valg. Det er opp til hver enkelt av oss å vurdere om det er beklemmende eller for personlig og dømme Bondevik utfra det. Når Bjarne Håkon Hanssen ubedt åpner døra så vi kan se inn på hans private forhold og avslører sine kontroversielle holdninger, kan det være et problem for ham, men det er bra for oss som velgere når vi skal vurdere ham. Det er ikke et problem for politikken. Jeg vil gjerne høre så mye som mulig av det en politiker har på hjertet - men det er jo ikke dermed sagt at vi synes det er lurt alt det de sier eller at de sier det. Det kan være totalt uinteressant eller vitne om manglende dømmekraft. Hvis det er slik at vi føler oss tatt med inn i et privat rom vi ikke ønsker å være, da er det mye som tyder på at avsenderen har feilberegnet.

TIDLIGERE SV-LEDER Erik Solheim og statsminister Kjell Magne Bondevik har mer til felles enn at de begge har brukt barn i sine landsmøtetaler. Begge har åpenbart sett at partiene er mindre viktige for folk. I sin bok «Nærmere» spår Solheim at partiene mer og mer vil framstå som rene valgkamporganisasjoner for enkeltpolitikere. Det var nettopp det Kristelig Folkeparti var under siste valgkamp med hovedbudskapet: Stem på en statsminister!