Med makt i posisjon: Ja blir nei

Har du gått surr i hvilke partier som er for eller imot hva? Sentrumspartiene er knallharde i sin kritikk av regjeringens budsjettforslag, selv om de har ment nesten det samme. Og Ap var imot da sentrum var for. Bli med på vårt tilbakeblikk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- De (regjeringen, red.anm.) foreslår elavgiftsøkning som de før var sterkt imot, de vil slå sammen barnetrygd og forsørgerfradrag som de var imot da vi foreslo det, og da vi foreslo 6000 nye barnehageplasser, mente de det var forferdelig dårlig, sa Kjell Magne Bondevik lett hoverende til NTB sist onsdag etter at regjeringen hadde lagt fram sitt statsbudsjett.

Men det er så visst ikke bare Ap som endrer standpunkt.

Dagbladet har samlet noen eksempler fra begge leirer fra de siste par årene:

Valgjerd-salto

Synet på arbeidsgivers ansvar for lønn under sykdom har skiftet.

Ved revidert nasjonalbudsjett i vår foreslo Stoltenberg-regjeringen å utvide arbeidsgiveransvaret til tre uker. Bondevik-regjeringen foreslo en utvidelse ved to anledninger: Til to uker og to dager i statsbudsjettet for 1998 og til tre uker i 99-budsjettet. Men da Stoltenberg-regjeringen kom med sitt forslag i vår, sa Valgerd Svarstad Haugland:

«Det er svært oppsiktvekkjande at Regjeringa fremmar eit slikt forslag no. Vi kan alt no varsle motstand mot dette.»

Barnehagesving

Regjeringen foreslår å opprette 6000 nye barnehageplasser. I fjor var Ap misfornøyd med at Bondevik-regjeringen gikk inn for det samme.

I sitt krav til budsjettet for 2000 gikk Ap inn for å opprette 10 000 nye barnehageplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Aksjeskatt likevel

Regjeringen forslår 14 prosent skatt på aksjeutbytte. For to år siden gikk Ap på Stortinget sterkt imot skatt på utbytte.

I en innstilling fra finanskomiteen uttalte komitéflertallet - Ap, Frp, Høyre, KrF, Sp og Venstre - bl.a. følgende:

«Komiteens flertall viser til departementets grundige gjennomgang av de negative følger det vil få for norsk økonomi og eierskap hvis man innfører dobbeltbeskatning av aksjeutbytte. Flertallet er enig med departementet når man understreker at en utbytteskatt vil diskriminere aksjeutbytte i forhold til f.eks. bankinnskudd som ikke kan beskattes når pengene tas ut av banken. En slik dobbeltbeskatning av utbytte vil dessuten trolig føre til at aksjeeierne velger å tilbakeholde overskuddet i stedet for å betale det ut. Utbytte som deles ut til privatpersoner og andre foretak, kan brukes i alternative anvendelser som styrker verdiskapningen og gir bedre samfunnsmessig avkastning», heter det bl.a. i komitéinnstillingen som er underskrevet av Ap's nåværende parlamentariske leder Hill-Marta Solberg og Ap-statsråd Trond Giske.

Både KrF og Sp har i høst signalisert at de ikke uten videre avviser skatt på aksjeutbytte.

Oljeglatt for Hagen

I september foreslo Carl I. Hagen og Vidar Kleppe en rekke statlige ekstrabevilgninger som ville koste minst 10 milliarder kroner. Pengene ville han ta fra oljefondet.

For mindre enn ett år siden ville han ha grunnlovsfestet et forbud mot at oljefondet ble brukt til noe annet enn pensjonsutbetalinger.

Provokasjon

Bondevik-regjeringen foreslo å avvikle refusjonsordningen for sjøfolk i statsbudsjettet for 1999.

I revidert budsjett i vår foreslo også Stoltenberg-regjeringen å avvikle ordningen. I den anledning uttalte Valgerd Svarstad Haugland:

«Det er ein provokasjon at dei kuttar refusjon for sjøfolk, noko dei veit det ikkje er fleirtal for på Stortinget.»

El eller ikke el

I budsjettet for 1999 gikk Ap sterkt imot økning av elavgiften. I fjor gjorde de helomvending og støttet økt elavgift som ledd i budsjettforliket med sentrum. I årets budsjett foreslår Ap selv å øke den.

Regjeringen foreslår å øke elavgiften til forbruk med 1,5 øre pr. kilowattime (kWh). I tillegg foreslår den å innføre en avgift på 1 øre pr. kWh for industrien og veksthusnæringen som i dag er fritatt for forbruksavgift på elektrisk kraft.

Raser ikke lenger

Venstre raser mot forslaget om å innføre lav momssats på reiseliv, men i Bondevik-regjeringens eget budsjettframlegg for 2000 var tonen en litt annen.

«Venstre reagerer sterkt på at Arbeiderpartiet i praksis vil avskaffe reiselivet i Distrikts-Norge med dette statsbudsjettet.» (Venstres næringspolitiske talsmann Leif Helge Kongshaug i en pressemelding 4.10. om forslaget om å innføre lav momssats på reiseliv.)

I Bondevik-regjeringens budsjettforslag for 2000 drøftes en utvidelse av momsgrunnlaget, og det blir bl.a. pekt på behovet for forenkling av dagens regelverk innen reiseliv og transport.

Regjeringen foreslo ingen konkret momssats, men konkluderteslik:

«Regjeringen vurderer det derfor slik at redusert sats, som gir om lag provenynøytralitet for persontransport og overnatting, vil være en bedre løsning enn dagens regelverk. En slik løsning vil heller ikke være i strid med intensjonen bak Voksenåsen-erklæringen.» (Nasj.bud. 2000, side 133)

Nei til egen idè

Sentrumspartiene sier blankt nei til en konjunkturavgift. Men det var de som oppfant den, og Bondevik stilte kabinettsspørsmål for å tvinge sin versjon av den igjennom i revidert nasjonalbudsjett våren 1998.

«Vi vil ikke ha en slik avgift, og forslaget er heller ikke noe å flikke på.» (Valgerd Svarstad Haugland til NTB torsdag 5. oktober.)

Regjeringen har i årets budsjett foreslått å innføre en konjunkturavgift på 1,5 prosent som i realiteten er en økning av arbeidsgiveravgiften. Den skal gi staten nesten sju milliarder i økte inntekter. Avgiften er ingen Ap-oppfinnelse. I revidert nasjonalbudsjett for 1998 foreslo Bondevik-regjeringen å innføre det samme, om enn i en annen versjon, «en konjunkturavgift på investeringer i bygg og anlegg mv. som foretas av skattepliktig virksomhet».

Den skulle være på 5 prosent, være tidsavgrenset og innbringe ca. 1,4 milliarder i året. Den skulle ikke gjelde nybygg eller bygging av barnehager, omsorgsboliger eller sykehjem og ikke omfatte Nord-Troms og Finnmark.

Bondevik-regjeringen foreslo samtidig å innføre en avsetningsordning på 2 prosent av lønn i alle skattepliktige virksomheter. Denne inndragningen ville utgjøre ca. sju milliarder i året. «Midlene skal ikke være rentebærende og bindes i inntil 5 år før de blir tilbakebetalt. Ordningen tar sikte på å redusere presset i arbeidsmarkedet og dempe det økende lønnspresset.» Til sammen skulle disse to konjunkturdempende tiltakene trekke inn ca. 8,4 milliarder kroner på årsbasis.

Det ble aldri noe av noen av delene.

HVA MENER DE EGENTLIG?</B> Dagbladet har sett nærmere på noen av politikernes standpunkter, som endrer seg etter hvem som er i posisjon og i opposisjon.