Med nese for makt

Navn: Carl I. Hagen Alder: 55 Yrke: Partieier

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det het Anders Langes Parti, men i dag tilhører det Carl Ivar. Han arvet stortingsplassen etter sitt politiske forbilde i 1974, men måtte vente i fire år for å overta partiet. Han ble heller ikke spådd noen lysende politisk karriere. Han kom fra direktørjobben i Tate & Lyle Norge og ble omgående døpt til sukkerungen. I Stortinget ble han dyttet bort i administrasjonskomiteen der det ikke var så mye å blande seg opp i. Men det var mye å lære der, og Hagen ble spesialist på Stortingets forretningsorden og en pest og en plage i enhver debatt. Det var for så vidt alle fra daværende ALP, men Hagen var den eneste i firemannsgruppa som lærte sitt politiske håndverk.

Så forsvant de i 1977, og ingen regnet med å se dem igjen på Stortingets talerstol. Bortsett fra Hagen. Han ble partileder året etter og reiste land og strand rundt for å bygge opp igjen protestbevegelsen. Han samlet Norges bygdetullinger til et nytt valg, kom tilbake på Stortinget, og han har aldri glemt at det er bygdetullingene og kverulantene som er partiets sjel. Han har støttet dem i de fleste interne partioppgjør og har skaffet seg en av de mest trofaste velgerskarene i landet. Et angrep på Fremskrittspartiet kan de kanskje tåle, men ikke på Hagen. Så han er også blitt spesialist på å framstå som politisk offer for «slag under beltestedet». Det er godt gjort av en mann som har fornærmet så mange.

Hagens styrke i dag er at hele partiet i nesten 15 år var stemplet som en politisk utgruppe. Fremskrittspartiet levde sitt eget lille liv i Stortinget, fordømt av Høyre, foraktet av Arbeiderpartiet og uglesett av alle andre. Helt til han nektet å være med på å felle Gro under den såkalte høstjakta i 1986. Hagen fikk plutselig et snev av ansvarlighet, og året etter kom det politiske gjennombruddet i kommunevalget, og forakten fra de andre er blitt til frykt. Han vet det, og han nyter det. Så han trenger ikke ta noe oppgjør med sine egne rasister. Fordi ingen av motstanderne tør ta en skikkelig fight med ham om rasisme og fremmedhat.

Selv framstår han uansett som «Mr. Clean». Teflonbelegget er tommetykt, og selvsikkerheten er velutviklet. Nå er det snart bare selvgodheten som kan felle ham. Skoledebatten i sommer var et tegn på at teften er svekket. Den som sitter midt i smørøyet, må ikke glemme faren for å bli stekt i sitt eget fett.