Med øye for Che

- Jeg hadde et gammelt Leica-kamera og fanget inn Che på et møte, med alvor i ansiktet og flankert av en medarbeider fra Cubas nasjonalbank. Silhuetten av en palme kom også med i det opprinnelige bildet, men jeg fjernet alt annet enn Ernestos frontale fasade med den svarte alpelua i mørkerommet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den kubanske fotografen Alberto Korda (71) har sikkert fortalt historien om Che Guevara-bildet, som ble et ikon for vårt sekel, hundrevis av ganger. Likevel levendegjør han atter situasjonen fra 5. mars 1960 med karibisk karisma. Erindringen om et slikt øyeblikk taper ikke magien. Like lite som bildet av revolusjonshelten har mistet sin suggestive fascinasjonskraft. Det siste ser man atter en gang på Kordas utstilling i Henie-Onstad-senteret, hvor versjonen i storformat - som er digitalt overført via Fjellanger-Widerøs Lamba-printer - henger i sentrum på fondveggen.

Bursdagsfeiring

- Det er den fineste utstillingen jeg har hatt, både med hensyn til teknisk kvalitet, formater og opphenging, sier den feirete fotografen. Og insisterer på at dette ikke er av høflighet overfor sønnen Fidels nye hjemland. Korda junior har stått på til langt på natt i flere måneder, men så feirer også faren sin fødselsdag på åpningen i kveld. Kanske med baccalao på menyen, den nordnorske tørrfisken som tåler kubansk klima - og først gjorde Alberto kjent med landet i nord.

- Che-bildet ble verdenskjent lenge før noen visste at jeg var opphavsmannen. Den venstreorienterte italienske forleggeren Feltrinelli fikk en kopi som gave i Havana, fordi han i 1967 framsto som «en venn av Cuba».

Etter Ches død i Bolivia - det var en grusom opplevelse å se hans martrete legeme på CIA-agentens foto - publiserte Feltrinelli tusentalls plakater uten å gi meg verken fotokredit eller honorar. I 1968 ble det posthume portrettet verd gull for ham.

Feltrinelli angret

Feltrinelli angret siden sin brøde overfor billedskaperen, som nå - langt seinere - kan leve av inntekter fra digitaliserte Che-fotos. Originalene ble nasjonalisert på Cuba for 30 år siden, noe Korda selv fortsatt mener var en riktig politikk.

- De kubanske myndighetene hadde ikke særlig sans for mine motefotos fra 50-tallet. Da var jeg den første fashionfotografen på øya, men revolusjonen i 1959 åpnet for en ny fotografisk dagsorden: fra folks arbeid, invasjonen i Grisebukta, rakettkrisen og de politiske ledernes gjøren og laden.

Utstillingen viser med all tydelighet at blinkskuddet av Che ikke berodde på noen tilfeldighet. Her fins ikke bare dyktige dokumentarfotos med historiske øyeblikk fra Cubas siste dramatiske 40 år. Vi møter først og fremst et unikt billedsyn. Med blikk for fortellingen som kan leses ut av det eneste møtet mellom Fidel Castro og Ernest Hemingway, etter en fiskekonkurranse hvor førstnevnte vant. Alberto Korda har øye for å sette de mest ulike personer og situasjoner i fokus, og visuelt er dagens jubilant en desidert vinner.

GERILJAKAMPENS IKON: Alberto Korda foran sitt verdenskjente fotografi av Ernesto Che Guevara som henger på Henie-Onstad-senteret.