Med rap som våpen

Gazas rappere får trøbbel med Hamas, men lager sanger for å endre det konservative Gaza.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

GAZA (Dagbladet): Gazas eldste rapper, Ayman Mghames, er bare 30 år gammel, men allerede en grand old man i palestinernes rap-historie. Han ble født som palestinsk flyktning i Libanon, før han og familien dro fra Libanon til Tunisia sammen med Palestina-lederen Yassir Arafat og en rekke andre palestinere.

I 1996 flyttet til slutt Ayman Mghames til Gaza. Og startet med rap. Det har skapt fans over hele verden, men også kritikk og trøbbel med den konservative Hamas-regjeringa som har styrt Gaza siden 2007. 

- Rap er vårt våpen. Folk har det forferdelig vanskelig i Gaza. De har ikke tid til å tenke på annet enn å få tak i nok mat til familien, eller å lure på når strømmen kommer tilbake neste gang. Så vi bruker rap for å vekke opp folk og til å kritisere våre politikere, sier Mghames.

- Ikke noe liv Vi sitter på det fine, lille hotellet Deira i Gaza. For få år tilbake var det alltid fullt med gjester fra Gaza her, etter at fasten er opphevet for kvelden om folk omsider kan spise og drikke. Men den 50 dager lange krigen i fjor sommer sliter på Gazas innbyggere, da den overbefolkede og lille stripa ble i 50 dager i fjor sommer bombet mange tiår tilbake. Ikke ett eneste av de over 12 000 husene som ble bombet helt i stykker er bygget opp igjen. Folk har ikke lenger råd til å sitte på restaurant.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Nesten ingen av Gazas unge har jobb, og situasjonen er veldig, veldig dårlig. Vi jobber hardt og utdanner oss, men det finnes ikke arbeid til oss når vi er ferdige. Så folk sover, spiser og sover og spiser igjen. Det er ikke noe liv, sier breakdanseren Ahmed Badria (24).

- Hvis Israel eller Egypt åpner grensene sine, kommer alle innbyggerne til å dra. Dette er ikke et liv, sier Mghames.

Overlever på hjelp I Gaza bor det i dag nær to millioner innbyggere på et område som bare er på 360 km2: Gaza er 40 kilometer langt og 6-12 km bredt. Av de nær to millioner mennesker er det så mange som 1,3 millioner som er helt avhengige av å få utdelt mat, olje og penger av FN-organisasjonen UNWRA for å overleve.

- Fattigdom og hjelpesløshet gjør noe med deg. For 15 år siden sa alle i Gaza at vi ville ha et fritt Palestina. Folk valgte Fatah, som viste seg å være udugelige politikere. Så valgte folk Hamas, som ikke er noe bedre. Nå handler folks hverdag om å overleve, å finne rent vann eller mat, sier Mghames.

Fortsetter:

- Men jeg og Ayman vil åpne folks drømmer igjen. Vi lager rap om et fritt Palestina. Mens folk tenker på de små tinga, forsøker å vi å ta opp de viktige ting: Blokaden, likhet mellom kjønnene, rettferdig politikk.. Vi vil at folk skal tenke ordentlig igjen. Vi vil åpne øynene og ørene deres, sier den 22-årige arbeidsledige Mohammed Elsusi.

Rap = narkotika og damer Elsusi og Mghames lager nå en ny rap-låt fra Gaza. Den skal handle om frihet og liket for alle mennesker. Når låta og videoen snart er ferdig, håper de at til med med Hamas-regjeringen i Gaza vil skjønne at rap også er en musikksjanger som er like naturlig hos palestinerne som hos svarte afrikanere - eller Eminem.

MYE PÅ HJERTET: Rapper Mohammed Elsusi (22) er i gang med å lage en ny rap fra Gaza. Den unge, arbeidsledige palestineren nekter å gi opp håpet om at Gaza en gang skal ha åpne grenser, akkurat som andre land. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MYE PÅ HJERTET: Rapper Mohammed Elsusi (22) er i gang med å lage en ny rap fra Gaza. Den unge, arbeidsledige palestineren nekter å gi opp håpet om at Gaza en gang skal ha åpne grenser, akkurat som andre land. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Hamas mener at rap er det samme som Eminem, narkotika og nakne damer, og at det handler om vestlig dekadense. De vil ikke ha rap i Gaza. Men vi gir ikke opp, selv om de følger ekstra med oss, sier Elsusi.

- Så lenge Hamas er ved makta i Gaza vil det dessverre aldri bli en rap-konsert i Gaza. Det kan vi bare gjøre helt privat, blant venner. Men vi håper jo at også de kan endre mening, sier Mghames.

- Vi har prøvd å forklare at vi bruker rap som en del av frigjøringskampen til palestinerne,  men vi når ikke fram, ler Mohammed Elsusi.

BOR I RUINENE:  En liten gutt er ute i en av Gazas mange ruingater. Ett år har gått, men ikke et hus er bygget opp siden Gaza-krigen i fjor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
BOR I RUINENE: En liten gutt er ute i en av Gazas mange ruingater. Ett år har gått, men ikke et hus er bygget opp siden Gaza-krigen i fjor. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- V er store i utlandet eller på youtube men i Gaza vil vi aldri bli kjent, ler Mghames.

Rapleir i Danmark I fjor sommer var Gazas eldste rapper, Ayman Mghames, i tre måneder i Danmark for å holde rap-workshops. Hver dag startet han seansene med å høre hva folk var opptatt av - og klaget over: Det handlet om kjærlighetssorg, dårlig vær...

- Når de var ferdig, fortalte jeg hva Gaza-innbyggerne sliter med: At de er innesperret, at de ikke har strøm eller tilgang på rent vann, at de bor i telt, at de mistet familievenner i krigen i fjor, og at folk er redde for en ny krig...

- Når folk hører om hvor ille det faktisk er i Gaza, blir de flaue. Situasjonen i Gaza er uholdbar, sier Mghames.

Handler om politikk Mghames og Elsusi sier at Gaza-befolkningen aller helst vil jobbe sjøl. De ønsker ikke å ta imot verken penger eller mat fra FN eller andre organisasjoner.

BOMBET TIÅR TILBAKE:  Nabolaget i bakgrunnen er bare en liten kilometer fra grensa til Israel, og ble kraftig bombet i stykker i fjor sommer. Ikke noe er bygget opp igjen, og stadig flere av Gaza-innbyggerne bruker hest, elser og kjerrer for å komme seg rundt. Folks levekår blir verre måned for måned. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
BOMBET TIÅR TILBAKE: Nabolaget i bakgrunnen er bare en liten kilometer fra grensa til Israel, og ble kraftig bombet i stykker i fjor sommer. Ikke noe er bygget opp igjen, og stadig flere av Gaza-innbyggerne bruker hest, elser og kjerrer for å komme seg rundt. Folks levekår blir verre måned for måned. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Vi vil ikke ha fisk, vi vil lære å fiske, sier Mghames.

- Israel har stjålet hjernen vår. De vil ikke at vi skal tenke eller være kreative. Vi skal bare tenke på når vi får strøm igjen, eller når det er kommet inn nye varer. Men dette er ikke en humanitær konflikt. Israel har klart å få dette til å se ut som et humanitært problem: At vi trenger mat og sement. Det er galt: Dette handler om politikk. Vi trenger frihet, akkurat som resten av verden, sier de to gutta samstemt.

Frykter framtida De to rap-kompisene er redde for framtida.

- Tenk deg en person som har mistet huset og store deler av familien sin i bombeangrepet i fjor. Vil han nå bry seg om livet? Livet er forferdelig. Han har mistet en sønn, en kone, sitt hus og faren... Det er klart han vil slå tilbake til slutt, sier Elsusi.

TØFT LIV:  Til tross for at Gaza er avsondret fra resten av verden, smiler og hilser folk overalt hvor du går. De tre gutta på motorsykkelen har akkurat vært og fisket ved Gazas havn. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
TØFT LIV: Til tross for at Gaza er avsondret fra resten av verden, smiler og hilser folk overalt hvor du går. De tre gutta på motorsykkelen har akkurat vært og fisket ved Gazas havn. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer

- Vi er nødt til å få i stand en politisk løsning. Verdenssamfunnet må hjelpe oss, sier Mghames.

Så drar de og gjør klar sin neste rap-låt. Gutta har ikke gitt opp. Ennå.

Les også:
• Bor fremdeles i ruinene: Ikke ett av husene i Gaza er bygget opp
• Statsviter: - Gaza er en tikkende bombe
FN i Gaza fortviler: har ikke nok penger til å åpne opp skolene til høsten
• I Banksys bakgård

MYE TID:  Arbeidsledigheten blant de unge i Gaza er verdens høyeste, med hele 60 prosent. De unge har mye tid til å spille volleyball og annet - men vil helst jobbe. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet
MYE TID: Arbeidsledigheten blant de unge i Gaza er verdens høyeste, med hele 60 prosent. De unge har mye tid til å spille volleyball og annet - men vil helst jobbe. Foto: John T. Pedersen / Dagbladet Vis mer