Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Med rett til å drepe

President George Bush har gitt CIA lov til å gjøre sitt verste i kampen mot bin Ladens globale nettverk. Målrettede drap, kalles det. Statsterror er en annen dekkende betegnelse.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

EN KVELD I september 1972 samlet Israels statsminister Golda Meir sitt indre kabinett rundt kjøkkenbordet hjemme. Her satte de opp ei liste over medlemmene av Svart September, som hadde deltatt, ledet eller aktivt bidratt til massakren av israelske idrettsfolk under OL i München den 5. september 1972.

Da lista var ferdig, forkynte Meir dødsdommen, og etterretningstjenesten Mossad satte i gang. 21. juli 1973 var de statsautoriserte bødlene på Lillehammer.

Deres offer var norsk-marokkanske Ahmed Bouchiki som Mossad-laget forvekslet med Ali Hassan Salameh - lederen for Svart September.

Fram til da hadde agentene henrettet 12 palestinere i det skjulte. Først i 1979, sju år etter terrordåden i München, var alle navnene på Golda Meirs liste strøket ut. Da falt den riktige Ali Hassan Salameh for israelske snikskytteres kuler.

I OKTOBER 2001 produseres nye lister over terrorister, og de er på president George W. Bushs bord. Søndag avslørte Washington Post at Bush har gitt etterretningstjenesten CIA grønt lys til å slå i hjel utpekte individer på ordre fra presidenten.

«Hanskene er av. Dødelige operasjoner som ville vært utenkelige før 11. september er nå i gang,» sier en anonym kilde i Det hvite hus til avisa.

Talsmenn i CIA opplyser videre at de ikke ønsker en generell tillatelse til å drepe slik de hadde fram til 1976, men at de er villige til å drepe de personene som president Bush egenhendig feller dødsdom over.

At bin Laden står på dødslista er kjent. President Bill Clinton beordret ham drept allerede i 1998 etter terrorbombene mot USAs ambassader i Nairobi og Dar-es-Salaam. Det som drøftes nå er hvor stor dødssirkelen omkring bin Laden skal være og hvilke land som kan brukes som jaktmarker. Bin Ladens al Qaida-nettverk skal ha celler i omkring 40 land.

KONSEKVENSENE av Bushs nye strategi mot bin Laden og hans nettverk kan også delvis leses ut av Israels fåfengte kamp mot terror. Hevndrapene etter München bidro ikke til å begrense palestinsk internasjonal terrorisme.

Det gjorde derimot Yitzhak Rabins håndtrykk med Ali Hassan Salamehs sjef, Yassir Arafat, den 13. september 1993. Da inngikk de to Oslo-avtalen som forsøkte å kvele røttene til den palestinske terroren.

Mindre kloke politikere har igjen makta i Israel, og på nytt skriver statsminister Ariel Sharon ut dødsdommer over palestinske aktivister som angivelig planlegger terror mot Israel.

Til nå er omkring 40 palestinere likvidert uten noen synlige konsekvenser for sivile israeleres sikkerhet. Det forunderlige er at Bush-administrasjonen som med styrke har kritisert disse utenomrettslige henrettelsene, nå slår inn på samme vei i sin krig mot bin Laden og hans nettverk.

STATSAUTORISERTE drap har vært forbudt i USA siden 18. februar 1976. Da signerte president Gerald Ford et direktiv som forbyr amerikanske hemmelige tjenester å gjennomføre drapsaksjoner i utlandet. Direktivet kom etter en omfattende debatt og avsløring av en rekke skandaler i USA - blant annet de spektakulære forsøkene på å ta livet av Fidel Castro.

Mellom 1960 og 1965 forsøkte CIA å ta livet av den kubanske lederen åtte ganger med metoder som forgiftede sigarer, eksplosiver skjult i skjell på stranda der Castro tok sine morgenbad og en badebukse infisert med giftig sopp. Badebuksa skulle gis Castro som gave av den amerikanske forhandleren James B. Donovan. Direktivet fra 1976 er signert av alle presidenter siden.

VISEPRESIDENT Dick Cheney ble i TV-programmet «Meet the Press» noen dager etter 11. september, spurt om direktivet hindrer USA i å ta livet av bin Laden.

- Ikke etter mine begreper, men jeg må sjekke det med advokatene.

Advokatene er nå konsultert og utveien er funnet: Direktivet står fortsatt i fredstid, men nå er USA i krig. Den Pandoras eske som ble lukket i 1976 etter en rekke skandaler er dermed åpnet på nytt.

Når rettsstatlige prinsipper settes ut av spill, skjer gjerne det som skjedde på Lillehammer i 1973. Og som historien viser, statlig terror og utenomrettslige henrettelser er bensin på det hatets bål som produserte katastrofen den 11. september.

Hele Norges coronakart