Med ryggen mot veggen

De bonussmurte turbokapitalistene har sendt USA i fritt fall og verden inn i ukjent økonomiterreng, skriver Halvor Elvik.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

NEW YORK (Dagbladet): Universets herrer på Wall Street, og deres trosfeller i den nå avgåtte regjeringen med George W. Bush i spissen bak Dick Cheney, har demonstrert sin verdensomspennende innflytelse. Deres grådighet og ansvarsløshet har sendt store deler av verdensøkonomien i fritt fall, og redusert supermakten USA til en vaklende gjeldsslave som risikerer å gå konkurs.

President Barack Obamas plan er å drive med billionunderskudd i de nærmeste åra. Han vil pøse lånte penger inn i fallittbanker og forsømt infrastruktur mens forbrukerne får skattelettelser slik at de holder forbruket høyt. Samtidig skal han «forandre» Amerika à la Franklin Delano Roosevelt.

Men alt sammen avhenger av at Kina fortsatt vil finansiere dette prosjektet av sine overskudd og valutareserver, også etter at krisa gjør Kinas overskudd mindre og behovet for å bruke penger i egen økonomi større. Økonomen Alice Rivlin fra Bill Clintons tid er en av de ikke så mange som retter oppmerksomheten mot denne siden av president Obamas økonomiske redningsprosjekt.

De fleste andre stoler på at Kina vil bla opp av egeninteresse. Kineserne har allerede kjøpt så mye amerikansk gjeld at det er blitt et skjebnefellesskap der Kina ikke har råd til at USA går i inflasjon. Dessuten trenger Kina amerikanske forbrukere som kunder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Rivlin tror at tilliten til USA kan nærme seg et bristepunkt når mediene flommer over av piler og tall som bare peker nedover.

Fra årets reduserte festforestilling for pengefiffen i Davos forleden ble det ynket at pr. nå er verdier for 80 billioner norske kroner gått tapt på verdens børser som fortsatt faller.

Rett før helga kom tallstørrelsene som forteller hvordan det gikk i amerikansk økonomi i siste kvartal i fjor. Det gikk ikke. 3,8 prosent tilbake i brutto nasjonalprodukt og en minus på 1,9 millioner arbeidsplasser. Egentlig var tilbakegangen på 5,3 prosent fordi de usolgte varene som hoper seg opp på lager, drev prosenten ned. Lagervarene mangler kunder, og derfor stanser produksjonen opp. Akkurat nå forsvinner mer enn hundre tusen amerikanske arbeidsplasser i uka. Arbeidsløsheten er på 7,2 prosent og er stigende.

I stedet for en debatt om gjeld og underskudd, domineres den pågående ideologiske dragkampen mellom demokrater og republikanere av den klassiske bruddlinjen mellom stor eller liten stat. Republikanerne i Representantenes hus stemte alle mann alle mot demokratenes «Kleppe-pakke» fordi statens rolle var for stor og skattelettelsene for små.

Det gjorde godt for mange at den ellers alltid så kjølige og avbalanserte president Barack Obama kalte bonusutbetalingene på friske 140 milliarder norske kroner til turbokapitalistene på fallerte Wall Street for «skammelig», og for «toppen av uansvarlighet». Men de får beholde pengene. Det finnes verken verktøy eller vilje til å inndra utbetalinger som er vedtatt i bankenes og finansinstitusjonenes styrer og andre besluttende organer. Det ville være «sosialisme» og brudd med det frie marked.

Nå blir andre runde av den første krisepakka fra i fjor høst, den som skulle stabilisere bank og finans, forsinket. Grunnen er at Obamas økonomer har funnet ut at alle løsninger er dårlige og risikable. Et forslag handler om å opprette en «drittbank» som overtar hauger av råtne lånepakker som belaster bunnlinjene og fryser kredittsystemet. Risikoen er at straks en råtten lånepakke i en bank blir priset i en overføring til «drittbanken», blir det satt en norm. Blir pakken priset lavt må alle andre følge etter, og da blir det synliggjort at bankene allerede er konkurs. Blir pakken priset høyere enn den er verd, blir den til en gigantisk gavepakke fra skattebetalerne til bankenes aksjeeiere.

Det logiske hadde vært å gjøre som i Norge og Sverige på 80-tallet og nasjonalisere hele dritten ved å nulle aksjene. Men for det første er det «sosialisme», og for det andre vil en nulling av bank og finansaksjer også ramme de private pensjonsfondene til millioner av amerikanere.

Spaltisten Maureen Dowd i The New York Times vil at tjuvene på Wall Street skal levere tilbake tjuvegodset. Det hadde også gjort godt. 140 milliarder er mer enn det som nå er satt av til flere av de gode formålene i krisepakken. Men det blir nok med forargelsen.

Noe av det nifse med hele greia er at verken Gordon Gekko-typene eller Obamas økonomer vet sikkert hvordan det de foreslår og setter i verk kommer til å virke. Universets herrer har sendt oss ut i et økonomisk terreng der det ikke finnes kart, og der kompasset ikke virker.