Med sans for tall

Forskningssjef Odd Aukrust døde søndag. Han tilhørte både økonomien og kulturen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forskningssjef Odd Aukrust var en av etterkrigstidas norske byggmestere. Med teoretisk innsikt, analytiske evner og praktisk grep på tilværelsen, bidro han til å stake ut kursen for gjenreisningen av Norge etter fem okkupasjonsår. Søndag gikk han for sin del ut av tiden _ 92 år gammel. Gjennom et langt liv som økonom, forsker, planlegger og samfunnsdebattant satte han sitt stempel på sin tid. Han hadde rett nok aldri noen politisk kommandopost. Men som ledende økonom i Statistisk sentralbyrå, der han var storparten av sitt voksne liv, hadde han ei hånd med i det meste som skjedde på det økonomiske området her i landet i den sosialdemokratiske æra. Selv stemte han antakelig Senterpartiet.

Men i tillegg til sin plass i norsk økonomisk planlegging, er også Odd Aukrust på en særegen måte innskrevet i norsk kulturliv, av broren Kjell. I boka «Bror min» er han udødeliggjort som den bråmodne tilbakeskriver av store tallrekker som bl.a. beviste at hærmennene på Stiklestad knapt stakk opp over grastustene på slagstedet. Hos Kjell het det at «bror min leste bøker frivillig». Han var utvilsomt et lyst hode, og hans forståelse for statistikk og kurver, ikke bare som arbeidsredskap for analyser, men som pedagogisk grep, ble utviklet i tidlig skolealder. Faren, landbruksskolestyreren, skjønte derfor at sønnen måtte gis sjansen til videre skolegang, selv om det var langt til gymnas og lærdom. Slik kom Odd Aukrust til Orkdal off. landsgymnas, der han tilhørte selve gullrekka: Han gikk omtrent samtidig med Olav Gjærevoll, botanikkprofessor, ordfører og statsråd i flere regjeringer, Petter Jacob Bjerve, hans sjef og mangeårig statsråd, og Helge Sivertsen, statsråd og skolestrateg. De utgjør noe av det beste som kom fra bygdene i sin tid.

En oversikt over Aukrusts faglige meritter krever stor plass. Til sammen danner de et helhetlig livsverk som vil få betydning også for framtidige generasjoner av økonomer, samfunnsplanleggere og politikere. Han satte seg som mål å utvikle en kvantitativ modell for den norske økonomien. Med den i hånda _ og etter hvert i kraftige datamaskiner _ kunne politikere og andre ansvarlige personer få forskningsbaserte analyser av tingenes tilstand slik at de kunne sette inn tiltak for å holde økonomien i balanse og derved legge grunnlaget for det gode samfunn de ønsket å skape. Aukrust ga oss det norske nasjonalregnskapet og drev utstrakt internasjonalt samarbeid på dette området. Han overvåket og tolket norsk økonomi baklengs og forlengs. Og han la det teoretiske grunnlaget for forståelse av virkemåten i norsk makroøkonomi, kalt Aukrustmodellen, som fortsatt visstnok brukes i undervisningen på universitetet.

Odd Aukrust hadde en sterk tro på rasjonaliteten i tilværelsen. Han hadde også som Knut Getz Wold evnen til å drive folkeopplysning om samfunnsøkonomien. Slik ble han også autoritet og økonomisk rikskjendis lenge før sjeføkonomene erobret mediene med sine sprikende analyser.