Med to tunger

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Det er en grunnleggende forutsetning for den alliansestrukturen som Norge bygger sin sikkerhetspolitikk på at allierte samarbeider ved å låne og låne ut våpen og utstyr. Utenriksminister Jan Petersen sier at det er i samsvar med denne forutsetningen å svare ja til den amerikanske forespørselen foran invasjonen i Irak om å få låne laserinstrumenter som brukes til å markere bombemål.
  • Det ville trolig hatt sin pris å bryte denne forutsetningen. At utlånet av 25 laserinstrumenter gikk sin gang uten noen form for offentlighet eller politisk klarering med opposisjonen, forteller at regjeringen ikke ville betale denne prisen. Resultatet er at regjeringen talte med to tunger i sitt forhold til den amerikanske invasjonen i Irak. Utover den spente høsten 2002 nølte regjeringen med å slå fast at en krig i Irak ville kreve en ny resolusjon i FNs sikkerhetsråd. Den linjen som til slutt ble valgt om at en krig krevde et nytt FN-vedtak, ble utviklet i kontakt med Arbeiderpartiet. Den ble begrunnet med at det har vært en norsk hovedlinje siden FN ble dannet å følge flertallet i Sikkerhetsrådet.
  • Det er kjent at Jan Petersen og Høyre ønsket å knytte det norske standpunkt nærmere til den offisielle britiske utredningen om at krigen ikke var i strid med folkeretten. Dette er trolig en del av bakgrunnen for at verken Forsvarsdepartementet eller Utenriksdepartementet ønsket å forsterke problemene i forholdet til USA under opptrappingen før invasjonen. Situasjonen var spent nok etter at Norge ikke ville gi USA den fulle støtte som Bush-regjeringen ba om.
  • Kompromisset i regjeringen ble at invasjonen ikke hadde «tilstrekkelig dekning» i folkeretten, men ikke var i klar strid med den. Utenriksminister Jan Petersen mener at det er uproblematisk samtidig å oppfylle forpliktelsene overfor USA som Norges aller nærmeste allierte. Petersen underslår at det er mer logisk å vedkjenne seg forpliktelsene til å låne ut utstyr, men binde et faktisk utlån til den offisielle hovedlinjen om at invasjon krevde et nytt FN-vedtak. I stedet synes hovedlinjen å ha vært å protestere for all verden, men ellers følge med på ferden til president George W. Bush.