Med visjoner for byen

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Professor Thomas Thiis-Evensens utspill i Dagbladet i går om byplansjefstillingen i Oslo er viktig og riktig. Han etterlyser en byplansjef med faglig makt og autoritet som bryr seg om byen. Han kritiserer byens myndigheter for at de har redusert stillingen til en byråkrat til å utøve politikernes skiftende vilje i byplansaker, en person som er beskjeftiget med å kontrollere at lovgivningens bestemmelser ivaretas og at konsekvenser av beslutninger er tilstrekkelig utredet.
  • Grunnen til at dette spørsmålet igjen tas opp, er at stillingen som direktør for plan- og bygningsetaten i Oslo skal besettes. Dessverre er denne stillingen nå blitt uinteressant for alle som har visjoner for byens utvikling og vilje til å sette kraft bak dem. Ingen kraftfull byplanlegger vil trekkes mot denne stillingen, som etter de politiske omleggingene i Oslo kommune fra begynnelsen av 1990-åra er plassert langt inne i Rådhusets byråkratiske gravkamre.
  • Lovgivningen har nok allerede i utgangspunktet endret mulighetene for en byplansjef av den gamle sorten som gjennom tidene har hatt så stor betydning for byens utvikling. Utseende, form, estetikk er skjøvet i bakgrunnen til fordel for funksjonalitet, der trafikkløsninger er det tunge hensyn når byens videre utvikling skal planlegges. Kontroll, konsekvensanalyser og detaljpirk er sauset sammen i et enormt byråkrati som minst av alt tenker helhet. Visjon er det vanskelig å forbinde med en som skal lede en slik organisasjon. Den som skal styre dette, er først og fremst administrator og trafikkplanlegger.
  • Professor Thiis-Evensen sier i virkeligheten at denne måten å drive byplanlegging på er forfeilet. Byplanlegging handler om å ha dristige ideer, og om kjærlighet til byen og dens innbyggere. En byplansjef må ha mot til å komme med tanker som også kan bli nedstemt, og en slik autoritet at politikerne ikke fristes til å engasjere seg i synspunkter på grunnforhold og bygningsteknikk, slik vi f eks fikk i operasaken. Det er dessverre ingen slik byplansjef Oslos politikere søker i disse dager.