Medelever lagde Facebook-gruppe som het «alle som hater Vegard fordi han får det som han vil på grunn av hørselen sin»

Nå er spesialskolen som reddet skolegangen hans nedleggingstrua. Styreleder Geir Lippestad fortviler.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): - Vi kan ikke holde på lenge med to millioner i underskudd i året, sier advokat Geir Lippestad.

Han er styreleder ved HLF Briskeby i Lier i Buskerud, landets eneste spesialskole for videregående elever med hørselshemminger. Skolen var inntil i fjor en del av det statlige systemet, før den ble tvunget over i privatskoleordningen. Det har gitt skolen økte kostnader og reduserte inntekter. Hvis ikke noe skjer, må tilbudet legges ned innen få år.

- Mister mye Elev Vegard Rønvik-Møien mener det ville vært forferdelig.

- En hverdag for en hørselshemmed elev uten forståelse og tilrettelegging er hardt. Du mister så enormt mye, sier han til Dagbladet.

Han snakker av egen erfaring. 20-åringen har gått tre år på en vanlig videregående skole. Nå stortrives han på en skole hvor han faktisk kan snakke med medeelvene.

- På min tidligere skole kunne du komme ned i kantina og enkelt se hvor de kule, de skoleflinke og idrettsgutta satt. Det var vanskelig å komme inn i en gruppe, spesielt for meg med hørselshemming.

- Jeg har ikke retningshørsel og hører ikke konsonanter. Hvis jeg er i en større gruppe, så hører jeg sjelden hva folk sier. Jeg kan gjenta ting som er blitt sagt før eller si dumme ting, fordi jeg ikke har fått med meg noe. Da kan jeg bli ledd av. Det var tungt. Jeg trakk meg unna de andre og satt i klasserommet og så på film, sier 20-åringen.

Være seg selv - Her er det helt annerledes. Det er så fint å kunne være et sted hvor jeg kan være meg selv og bli godtatt for det. Og det er stor forskjell fra en stor klasse hvor det er mye bråk og begrensede hjelpemidler, mot åtte elever i hver klasse og godt hørselsteknisk utstyr. Det er en drøm for meg å gå her.

BEKYMRET: Geir Lippestad er bekymret for framtida til skolen han er styreleder for. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
BEKYMRET: Geir Lippestad er bekymret for framtida til skolen han er styreleder for. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

Han fikk noe tilrettelegging på sin gamle skole. Da reagerte noen av medelevene.

- Siden jeg ikke har retningshørsel, må jeg vri en del på meg for å få med meg det som sies i klasserommet. Jeg fikk til slutt problemer med nakken og da fikk jeg en svingstol av hjelpemiddelsentralen. Det var det noen som ble sjalu på og la tyggis på den. Og de mente jeg fikk bedre karakterer fordi jeg er hørseslhemmet. Det var noen som lagde en Facebook-gruppe som het «alle som hater Vegard fordi han får det som han vil på grunn av hørselen sin». Den ble sletta, men det var tungt, sier han.

Framgang 20-åringen har ikke bare fått en ny sosial hverdag. Han har også hatt stor faglig framgang.

- På min forrige skole strøyk jeg i sosialkunnskap våren 2012. På eksamen her til jul fikk jeg en firer, sier han.

Vegards medelev Iselin Nygård (16) begynte rett på Briskeby etter ungdomsskolen. Siden jul har hun bodd på skolens hybelhus.

- På ungdomsskolen orka jeg ikke å være verken i klasserommet eller kantina, det var altfor slitsomt, enten jeg brukte høreapparat eller ikke. Jeg trakk meg mye tilbake, jeg satt i trappa og leste bok. Her er det helt annerledes. Det er ikke tid til å sette seg ned å lese. Her har jeg mange flere venner som jeg har mer kontakt med og folk forstår hvordan jeg har det, sier hun til Dagbladet.

Lippestads motivasjon Geir Lippestad har vært styreleder ved skolen, som har elever fra store deler av landet, siden 2005. Han var fram til 2011 generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF). Han har selv en datter med alvorlig hørselshemming.

- Elevenes historier er grunnen til at jeg er styreleder her. Jeg har snakket med elever som knapt har hatt en venn, som knapt har åpnet munnen i en time i løpet av ti år på skolen eller ikke turt å stå på en scene, og som her lærer engelsk, tysk, blir med på revyer og engasjerer seg politisk, sier Lippestad.

Faller utenfor Han er bekymret for skolens framtid.

UTSTYR: Skolen, og hybelbygget der mange av elevene bor, har eget utstyr, som teleslynger. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
UTSTYR: Skolen, og hybelbygget der mange av elevene bor, har eget utstyr, som teleslynger. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Departementet ønsket at vi skulle bli en privatskole. Men det ble lovet at skolen skulle bestå og at finansieringen ikke skulle reduseres. Nå blir det mindre penger hvert år og tilbudet blir dårligere og dårligere.

- Hørselshemmedes landsforbund har drevet denne skolen i over 60 år, fordi vi vet at mange hørselshemmede barn faller utenfor på skolen og at de dessverre opplever mye mobbing. De risikerer også å falle utenfor arbeidslivet. Noen elever har hørselshemminger som gjør at denne skoen blir helt nødvendig for at de skal komme seg gjennom videregående, sier Lippestad.

Forvitrer - Det er et offentlig ansvar at ungdom som trenger ekstra hjelp for å komme gjennom videregående skole får det. Da trenger man en skole med godt teknisk utstyr, gode lærere og små klasser. Og vi ønsker at skolen skal være gratis for elevene. Det kan ikke være slik at bare rike hørselshemmede elever skal få gå her, sier advokaten.

- Hva vil skje hvis dagens utvikling fortsetter?

- Det vil bli færre og færre klasser og et unikt miljø vil forvitre. Om få år vil ikke disse elevene ha noe tilbud, sier Lippestad.

Merkostnader Rektor Berit Elisabeth Tollefsen sier skolen har fått betydelig merkostnader etter at den ble tvunget over i privatskolesystemet. Den er blant annet ikke lenger en del av det statlige innkjøpsystemet.

- Det er kostbart å drive en spesielt tilrettelagt skole. Tidligere fikk vi bevillinger i en pott. Nå får vi betalt per hode og det holder ikke tritt med lønns- og prisvekst, sier rektor.

Skolen har også en del deltidelever som tar yrkesfag andre steder, men allmenfagene hos dem. Skolen mener de i praksis koster like mye som vanlige elever, men at stykkfinansieringen ikke dekker utgiftene. Skolen ba i fjor om tre millioner kroner i økt tilskudd, fra 2,8 til 5,8 millioner kroner. Den styrer mot et underskudd på to millioner i år.

OPPLEGG: Undervisningen og skolemiljøet er tilpasset hørselshemmede elever.  Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
OPPLEGG: Undervisningen og skolemiljøet er tilpasset hørselshemmede elever. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer

- Vi kan ikke drive med underskudd år etter år. HLF og medlemmer har vært veldig behjelpelige med gaver, men vi kan ikke drive slik.

Kunnskapsdepartementet mener de har oppfylt avtalen med skolen om at finansieringen skal være på samme nivå som tidligere.

REKTOR: Berit Elisabeth Tollefsen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET
REKTOR: Berit Elisabeth Tollefsen. Foto: Øistein Norum Monsen / DAGBLADET Vis mer