Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Mediefrontene skjerpes

BERGEN (Dagbladet): I dag foreligger trolig odelstingsproposisjonen om rammevilkårene for NRKs forretningsvirksomhet. Kulturminister Anne Enger Lahnstein vil sannsynligvis gå inn for at NRKs datterselskap kan drive kommersielt og for reklame på tekst-TV.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I går sa Kristelig Folkepartis parlamentariske leder, Einar Steensnæs, på mediekonferansen i Bergen at NRK helt og holdent burde være reklamefritt og ikke drive kommersielt. Vi kan selvsagt tilgi Steensnæs at han ikke kjenner innholdet, men det er betegnende at to av regjeringspartienes fremste representanter ikke bare snakker forbi hverandre, men også er uenige om en høyst aktuell og prinsipiell sak. Det sier noe om hvor viktig de vurderer mediepolitikken; det er ingen rimelig sammenheng mellom politikernes ofte høylytte bekymring for medieutviklingen og det engasjementet de viser for politikken på dette feltet. De som hørte politikerne i Bergen i går, fikk bekreftet dette, ja, for Høyre er den beste mediepolitikken å ikke ha noe politikk. Dermed ble Høyres leder Jan Petersen naturlig nok sittende forholdsvis taus.

  • Pressestøtten er et annet eksempel. I løpet av to år er det kuttet 50 millioner kroner av til sammen 200 millioner kroner, ikke som et resultat av bevisst mediepolitikk, snarere budsjettpolitikk. Uansett om en er for eller mot pressestøtte, er det ikke slik det bør skje. Dette er i og for seg i tråd med Høyres linje, men kulturminister Anne Enger Lahnstein kan ikke tillate seg denne framgangsmåten mer, særlig ikke når et utvalg som vurderer en rekke støtteordninger til pressen, skal legge fram sin innstilling om et år, og når det synes som om det er bred enighet i Stortinget om at det bør skje endringer.
  • Lahnstein får imidlertid muligheten til å markere seg som mediepolitiker i den neste måneden. Kanskje blir det allerede i dag lagt fram enda en odelstingsproposisjon, nemlig om forbud mot politisk og livssynsbasert reklame i TV. Videre er klargjøringen av reglene for sponsing i TV rett rundt hjørnet. I slutten av mai skal Lahnstein holde en mediepolitisk redgjørelse, og i juni foreligger meldingen om digital-TV. Med andre ord: I løpet av de to neste årene blir viktige deler av den framtidige mediepolitikken fastlagt. Det fordrer ikke minst politikernes engasjement.
  • Det største slaget kommer til å stå om digital-TV. Her tørner gamle mediepolitiske motstandere sammen. Grovt sagt: De NRK-vennlige reguleringstilhengerne mot markedsliberalistene. Striden står om nettet skal være i jorda eller i lufta, altså satellitt. Det jordbundne opplegget vil bli dyrere og ha mindre kapasitet. Gevinsten er først og fremst politisk: Gjennom konsesjoner, blant annet på grunn av begrenset tilgang, får myndighetene en mulighet til å styre. Satellittalternativet vil i realiteten slippe alt fritt. I denne saken har både NRK og Arbeiderpartiet hastverk i sin iver etter å få det jordbundne alternativet vedtatt, mens regjeringen kan komme i strid med seg selv. I alle fall bør Steensnæs og Lahnstein snakke bedre sammen enn de har gjort siste døgn.
  • For TV2 ble gårsdagen litt mer hyggelig på mediekonferansen, fordi knapt noen av politikerne som var med i debatten, trodde at TV2 ville miste konsesjonen på grunn av manglende bredde og mangfold. Arbeiderpartiets leder Thorbjørn Jagland koblet spørsmålet om en konsesjonsavgift til NRKs mulighet til å tjene penger: Om ikke NRK får denne muligheten, kan det bli aktuelt å vurdere konsesjonsavgift - en løsning de fleste er mot i utgangspunktet, og som mildt sagt er tøv. En slik avgift vil gjøre det slutt på allmennkringkastingstanken for både TV2 og P4, og TV2 kan like gjerne sende fra London.
  • Til slutt en hyllest: Svært mye av mediedebatten dreier seg om TV-mediet, men du verden hvor godt avisene holder seg gjennom skiftende tider. Den som setter seg ned og leser for eksempel Bergens Adressecontoirs-efterretninger som kom ut for 200 år siden, vil oppdage at det var en god avis og at forskjellen til dagens aviser er mindre enn vi skulle tro. Oppskriften på avisene har holdt seg i århundrer og kommer ganske sikkert til å stå seg mot allverdens digital-TV, jordbunden som satellittsendt.