UTE AV PROPORSJONER: Mediedekningen av svineinfluensaen har vært og er sterkt overdrevet, ifølge forsker i samfunnssikkerhet Ketil Fred Hansen. Foto: AFP PHOTO/SCANPIX
UTE AV PROPORSJONER: Mediedekningen av svineinfluensaen har vært og er sterkt overdrevet, ifølge forsker i samfunnssikkerhet Ketil Fred Hansen. Foto: AFP PHOTO/SCANPIXVis mer

- Mediene skaper moralsk panikk

Kan føre til økt rasisme og konkurser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

 Medienes oppslag om svineinfluensa er med på å skape moralsk panikk. Det kan få konsekvenser vi ikke ønsker, mener forsker.

- Frykten oppslagene skaper kan få uønskede konsekvenser, som rasisme mot mexicanere, det kan føre til utrolig mange konkurser i Mexico med de følger det får for et fattig land. Det kan også føre til at svineprodusenter går konkurs i Norge, sier forsker i samfunnssikkerhet Ketil Fred Hansen ved Universitetet i Stavanger.

Han mener de siste dagers medieoppslag er helt ute av proporsjoner, og har klare paralleller til oppslagene om sarsepidemien i 2003. Hansen har studert hva som skjedde under og etter sarsepidemien.

Den gang døde 812 mennesker på verdensbasis.

Milliardtap

- De økonomiske konsekvensene var svært store. Tapene på verdensbasis var 100 milliarder dollar, bare Kina tapte 40 milliarder dollar. Det var enorm oppmerksomhet også her hjemme. Ingen i Norge ble smittet, sier Hansen.

Forskeren gikk gjennom oppslagene VG, Dagbladet og Aftenposten hadde om sarsepidemien i perioden januar-juli 2003.

- I april var det i gjennomsnitt to artikler om sars hver dag i de tre avisene. Mediene skapte en helt unødig frykt som gjorde at folk handlet helt irrasjonelt i forhold til den risikoen sars representerte, sier Hansen.

Nærhet

Han mener at grunnen til at sars, og nå svineinfluensa, får så stor oppmerksomhet er usikkerheten - og at det er noe som rammer nær oss.

- Mens 812 mennesker døde av sars, dør det til sammenligning 2,7 millioner mennesker av malaria og to millioner av tuberkulose i året. Når hørte vi om det? Dette skjer jo ikke i den rike delen av verden. Nå er det snakk om en influensaepidemi som er nærmere oss.

Hansen sier at usikkerheten er med på å skape panikk.

- Det som er typisk for pandemien er jo nettopp at ingen som har ansvar kan si med hundre prosent sikkerhet at dette er helt ufarlig. Så ganger statistikerne opp graden av usikkerhet med mulige konsekvenser og får en enorm risiko hvis pandemien virkelig slår til. Da får folk panikk, sier Hansen.

Edruelig

Under sarsepidemien spredde frykten seg, til tross for at Folkehelseinstituttet til stadighet forsikret at vi ikke hadde noe å frykte her hjemme.

- Men avisene fant stadig nye eksperter som kom med nye advarsler. Det viser seg at i slike tilfelle hvor det kommer fram motstridende meldinger, mister folk tillit til de som sier at dette ikke er farlig. Men en undersøkelse gjort i etterkant viste likevel at folk hadde tillit til informasjonen fra Folkehelsa, sier Ketil Fred Hansen og fortsetter:

- Dette er et paradoks og viser at når folk får panikk, er det ikke samsvar mellom en hendelse og hvordan folk reagerer på den. Folk sikrer seg, og tar sine forholdsregler. De kjøper seg gjerne et munnbind til 10 kroner, for å være på den sikre siden, sier Ketil Fred Hansen.

(NTB)