Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Medienes pris

Det er ikke ny teknologi som truer de gamle mediene. Utfordringen er en ny type medieøkonomi.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DEN TRADISJONELLE

mediekritikken bygger på en banal observasjon: mediene har varekarakter, dvs. de er bedrifter som må tjene penger og gi avkastning til eierne. Kritikken er uhistorisk fordi de fleste medier alltid har hatt økonomiske målsettinger. Den er også ulogisk fordi en sunn økonomi er en av flere forutsetninger for en fri og uavhengig journalistikk. I stedet bør vi rette blikket mot den nye medieøkonomien som er under utvikling på Internett. Den viser med all tydelighet at det ikke er forventningene om avkastning som truer journalistikken. Spørsmålet er heller om nettet har en økonomi som er så bærekraftig at den kan finansiere kvalitetsjournalistikk.

DEN STORE

debatten i mediebransjen er om avisene vil overleve Internett. I stedet bør vi undre oss over om journalistikken, slik vi kjenner den, vil overleve nettet. Det avgjørende er jo ikke om framtidas nyhetsformidling og debatt foregår på papir eller på skjerm. Nettet er usedvanlig godt egnet for nyhetsformidling og diskusjon mellom mennesker. Og det blir gradvis bedre etter hvert som lyd og levende bilder øker sin andel av menyen. Problemet er at nettets nyhetskanaler er digitale gratisaviser, de er avhengige av et nokså smalt annonsemarked. Rett nok øker dette markedet kraftig, men det er fremdeles en dverg i forhold til avisenes tredoble inntektsgrunnlag: annonser, abonnement og løssalg. I tillegg kommer avisenes politiske privilegier som pressestøtte og momsfritak.

VI KAN SELVFØLGELIG

håpe at nyhetsformidling på nett i framtida vil være tilstrekkelig lønnsom til å erstatte avisenes brede og spesialiserte redaksjoner. Men det er et fromt håp. Det er mer sannsynlig at nettet vil være tro mot sin egenart og sin økonomi og derfor tilby journalistisk fast food. Det er allerede en internasjonal tendens at medienes sluttprodukt er råvarer, dvs. informasjon uten særlig bearbeidelse. Resultatet er en journalistikk som er repeterende, statisk i valg av fortellermetoder og i økende grad kildestyrt. En underfinansiert nettjournalistikk vil forsterke denne tendensen.

At mediene har varekarakter betyr ikke at produktet likner alle andre. Journalistikk handler jo om hvordan menneskene oppfatter verden ut over sine egne erfaringer. I motsetning til andre tjenesteytende næringer har mediene derfor et samfunnsoppdrag av nokså fundamental karakter. Det er dette oppdraget som er grunnlaget for den eksisterende kontrakten mellom mediene og de politiske myndighetene: Dere får stor frihet og visse privilegier, men plikter til gjengjeld å ta ansvar for samfunnets politiske kommunikasjon. Kontrakten bygger altså på at mediene får fordeler så lenge de leverer drivstoff til demokratiet. Men hva skjer hvis kontrakten blir brutt, eller politikerne anser den som brutt?

NOEN MYTER

er så seiglivede at de antar ny form: De blir vedtatte sannheter. Myten om medienes voksende makt er en slik forestilling. Antakelig går utviklingen den andre veien. Krefter utenfor redaksjonene får stadig mer innflytelse over medienes prioriteringer og innhold. Dette forsterkes ved at prisen på fellesnyheter synker eller er gratis, mens prisen på eksklusiv informasjon øker. Overalt bygger private foretak og offentlige institusjoner opp informasjonsapparater som har en todelt oppgave: Å holde pressen unna sensitive opplysninger og spre god omtale. I Norge er det i dag omtrent like mange informasjonsmedarbeidere som nyhetsinnsamlende journalister.

I hele den vestlige verden er journalistikken under press og i endring. Det som skjer i og rundt Internett er like fundamentalt som introduksjonen av telegrafen, radioen og fjernsynet. I Norge har nettavisene en eksplosiv vekst, og er nå det foretrukne nyhetsmediet blant yngre mennesker. Dette påvirker ikke bare strukturen i mediebransjen, men også de tradisjonelle medienes innhold og deres rolle i nyhetsformidlingen. Mens nettavisene fremdeles henter en betydelig del av sitt nyhetsmateriale fra sine moderorganisasjoner (aviser og tv-kanaler), er det slett ikke utenkelig at rollefordelingen om noen år er omvendt. Blant store grupper av lesere er avisene allerede et supplement til nettet.

NYE MEDIER

opphever ikke de gamle, men de endrer deres rolle. Det er denne prosessen som må følges med falkeblikk. Hvis avisenes økonomi over tid svekkes og nettet ikke klarer å kompensere bortfallet av inntekter, vil all ressurskrevende journalistikk bli skadelidende.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media