Medierevolusjon - nett no

Når vi om noen år ser tilbake på 2003, vil denne høsten framstå som en periode da det foregikk en revolusjon i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DAGBLADET

ble tryktt første gang 2. januar 1869. I 135 år har papiravisa kommet ut daglig - med unntak av noen krigsår. Selv om de tekniske mulighetene har blitt forbedret kontinuerlig gjennom 135 år, har grunnideen vært den samme: Dagbladet bringer nyheter, kommentarer og analyser trykt på papir som kjøpes i kiosker og butikker av våre lesere. Det vil løssalgsavisa Dagbladet fortsette med. Men i tillegg vil nye digitale kanaler som Internett bli stadig viktigere for folk flest og derfor også for Dagbladet.

DENNE HØSTEN

har det vært mye oppmerksomhet knyttet til at ukebladet Se og Hør lanserte en ny utgave på fredager. Moms og spørsmålet om dette fører til større konkurranse om dagsavisenes lesere, har stått sentralt. Som ansvarlig redaktør i Dagbladet har jeg blitt ringt opp 15- 20 ganger i høst av journalister som ville ha en vurdering av hvilken betydning Se og Hørs nysatsing har for avisene. Svaret er selvsagt at dette betyr svært lite. Det er langt viktigere ting som skjer om dagen.

MENS VI

diskuterer Se og Hør, skjer det nemlig grunnleggende endringer i mediemarkedet, drevet av ny teknologi og nye medievaner. Det har mye større betydning enn om et ukeblad med god kjendiskvalitet kommer en eller to ganger i uka.

Felles for mange store endringer og revolusjoner er at det er vanskelig for oss å se og forstå virkningene av dem mens de foregår. Det gjelder også den digitale revolusjonen.

Vi er midt inne i en enormt rask vekst i mediebruken på nettet. Det blir større konkurranse på radio- og fjernsynsmarkedet. Og vi ser at de samme redaksjonene eller redaksjoner som samarbeider nært, i stadig større grad lager journalistikk som sendes ut i flere kanaler. Dette vil føre til forandringer i nettavisene, vi vil etter hvert se andre tilbud enn i nettets barndom. Og ikke minst må papiravisene nok en gang moderniseres for å kunne møte lesernes nye behov.

I 1960 STARTET

ordinære fjernsynssendinger i Norge. Da hadde det pågått prøvesendinger i flere år. Men fortsatt tok det ti år før alle hadde tv.

Nesten samtlige voksne mennesker i Norge leser også ei eller flere papiraviser daglig. Det er leservaner som er bygd opp - ja, for Dagbladets del - gjennom 135 år. Når vi ser på hvordan mediebruken på nettet vokser om dagen, kan vi slå fast at innføring av Internett som arena for nyhetsformidling har gått fra å være ubetydelig til å omfatte alle slags mennesker i løpet av tre- fire år. Det er denne høsten nettet virkelig har brutt gjennom både kommersielt og hos leserne. I Norge er det de store avisene, blant dem Dagbladet, som også har blitt de største aktørene på Internett. Dagbladet har nå 1,9 millioner brukere som besøker nettavisa vår hver måned, og 400000 om dagen. For ett år siden var det tilsvarende tallet 1,2 millioner.

Uansett kanal er journalistisk kvalitet avgjørende. Uten løpende nyhetsdekning, den kritiske analysen og den engasjerende historien, vil man miste posisjon og tillit enten man formidler journalistikken via papir, over eteren eller på nett. Men de ulike kanalene vil bli mer ulike. Ingen papiravis vil kunne konkurrere med nettet om å være først ute med siste nytt. Papiravisa har sin styrke når man skal sitte på bussen eller slappe av i godstolen og underholdes, fordype seg eller dvele ved store og små hendelser. Under Irak-krigen så vi hvordan nett og papir kunne bygge opp om hverandre. På Dagbladets nettsider kunne man følge den dramatiske utviklingen fra minutt til minutt, de siste slagene og bombeangrepene. I avisa brakte vi de kritiske analysene, de personlige historiene og reportasjene fra våre egne medarbeidere på stedet.

Dagbladet på papir leses mest om ettermiddagen. Mens nettavisa brukes på dagtid når folk likevel sitter ved dataskjermen. Det er derfor helt avgjørende at papiravisa fortsatt har en nyhetsverdi når folk setter seg ned i godstolen etter middag. Da må dekningen av de store begivenhetene være annerledes enn de var på nettet. Og papiravisa må møte andre nyhetsbehov enn det man har fått dekket på nettet.

NORDMENN VIL

ha nyheter i alle kanaler. Det er knapt noe land der mediebruken på nettet har vokst raskere. Og det er fortsatt ingen land der det leses mer aviser. Det er dette som er utfordringen når vi møter 2004 og Dagbladet går inn i sin 136. årgang: å sørge for at våre lesere skal bruke nettet enda mer, samtidig som de skal glede seg til å få dagens papiravis i hånda.

Jeg ønsker alle Dagbladets lesere - både på nett og papir - ei riktig god jul!