Medisin med ukjent virkning

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

HELSE: Ferske tall fra Norsk reseptregister viser at mange får forordnet minst tre til fem medisiner daglig. Dette overrasker ikke når det gjelder barn. Det er ikke uvanlig at kritisk syke barn behandles med opp til 10-20 medisiner daglig. I tillegg er flertallet medisiner ikke formelt testet eller godkjent til bruk hos verken nyfødte eller større barn. Det er i liten grad kjent hvordan mange av medisinene håndteres i kroppen hos barn på ulike alderstrinn, og i enda mindre grad hvordan kroppen håndterer medisinene ved sykdom. Hva som skjer når flere medisiner gis samtidig til barn vet vi lite eller intet om. Om de motvirker eller forsterker hverandre kan være like problematisk. Jo flere nye medisiner som introduseres uten at det foreligger tilstrekkelig dokumentert kunnskap om risiko og effekt når barn behandles med mange medisiner samtidig, jo mer uakseptabel blir situasjonen.

Fordi barn er i en biologisk fase hvor utvikling av organsystemene skjer i et samspill med modning og vekst, vil forandringer i systemene som omsetter medisiner også endres. Ett eksempel er at barn ikke tolerer enkelte medisiner rett etter fødsel, men klarer det atskillig bedre ved 3-6 måneders alder. Om barnet er alvorlig sykt der ett eller flere organer svikter, omsettes medisiner betydelig langsommere. Spesielt utfordrende er overgangsperioden fra fosterlivet til livet utenfor når barnet blir sykt. Ikke sjelden trenger mor medisiner – og disse kan gå over til barnet både gjennom morkaka og via morsmelka. For mange av disse medisinene har barnet ennå ikke rukket å «få i gang» de systemene som kan omdanne «voksenmedisinene».

Ny kunnskap om slike forhold er avgjørende for riktig og trygg behandling av syke barn. Det finnes ingen registreringssystem for den kompliserte behandlingen som foregår ved norske sykehus. Norges Forskningsråd har dessverre ingen egne programmer for dette fagfeltet. I pilotprosjektet som i år er satt i gang av Helse- og omsorgsdepartementet for å bygge kompetanse i medikamentell behandling av barn er det ikke satt av en eneste krone til forskning.

Gode studier på legemiddelbehandling av barn bør nå prioriteres og det må øremerkes midler til forskning. Det må være slutt på at barn settes nederst på prioriteringslista når det gjelder utvikling av kunnskap om samspillet mellom kropp og medisiner.