Medisin-prisene øker mest

I en ny prisundersøkelse som Konkurransetilsynet har gjort, konkluderes det med at apotekene trenger mer konkurranse. Ved å åpne opp for flere utsalgssteder, også i vanlige butikker, kan prisene bli rimeligere.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Undersøkelsen viser at prisene på rimelige legemidler, de som koster under 200 kroner i innkjøp hos apotekene, har steget forholdsvis mye i gjennomsnitt de siste to årene:

For respektpliktige, rimelige legemidler har prisene gått opp 11,3 prosent.

For reseptfrie, rimelige legemidler har prisene gått opp med 7,3 prosent. Dette er langt mer enn konsumprisindeksen i samme periode, som var på fire prosent.

De mest solgte reseptfrie medisinene er smertestillende tabletter, nesedråper, vitaminer, avføringstabletter og fluortab-letter. Reseptfrie utgjorde 25 prosent av totalt antall solgte doser i 1996.

Legemidler i de høyere prisklassene har imidlertid gått ned i pris.

En viktig årsak til dette er omleggingen av maksimal-avanse-reguleringen for apotekene. Reseptpliktige medisiner med innkjøpspris på over 400 kroner har for eksempel gått ned med 7,4 prosent.

Siden ca. 87 prosent av legemiddelomsetningen målt i kroner gjelder reseptpliktige legemidler, blir prisutviklingen for de dyre medisinene av stor betydning for den gjennomsnittlige prisutviklingen på legemidler.

Totalt sett har prisene derfor økt med bare 0,8 prosent i perioden desember 1994 til desember 1996.

Økte marginer

Prisundersøkelsen viser også at det ikke er apotekene selv, men produsentene og grossistene (bl.a. Norsk Medisinaldepot) som har økt sine fortjenestemarginer.

Den nye ordningen med parallellimport av billigere, like legemidler, har ikke påvirket prisutviklingen vesentlig.

Flertallet av apotekene leverer ut den medisinen som står på resepten, selv om det finnes billigere alternativer.

Beskyttet

Det er gjennomgående små forskjeller i legemiddelprisene mellom apotekene.

Konkurransetilsynet mener det er nødvendig med økt konkurranse. Apotekene er i dag beskyttet mot konkurranse i form av en konsesjonsordning.

- Det bør bli enklere å etablere nye apotek, slik at det blir mer priskonkurranse apotekene imellom. Også terskelen for å opprette grossistvirksomhet er for høy, mener regionsjef Odd Arne Westgaard i Konkurransetilsynet.

Tilsynet mener alle som oppfyller objektive krav til personell, oppbevaring, utlevering etc. bør få bevilling til å drive apotek.

Tilsynet går også inn for at dagligvarebutikker og eventuelt andre må få selge enkelte reseptfrie legemidler.

Det samme synet kommer fram i en offentlig utredning om legemiddelomsetningen (Strøm-utvalget), som ble lagt fram i februar i år.