Medlemsjukset skulle skaffe penger

- Medlemsjukset skjedde ikke bare ut fra ønsket om å sikre ungdomsorganisasjonen politisk innflytelse. Hensikten var selvfølgelig å tjene penger i form av kommunal støtte, sa hovedtiltalte i saken, Bjørn Jarle Røberg-Larsen, i sin forklaring for byretten i dag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Røberg-Larsen forklarte seg gjentatte ganger annerledes enn det de andre tiltalte, Anders Hornslien, Ragnar Bøe Elgsaas og Anders Greif Mathisen, har opplyst retten. Disse har, alle som én, forklart forskutteringen av medlemskontingenter med ønsket om å tjene AUF og sikre politisk innflytelse.

- Nei, nei, nei. Motivet var selvfølgelig også å tjene penger, sa Røberg-Larsen, som brukte følgende eksempel for å underbygge påstanden sin:

- Hadde det vært sånn at vi bare ønsket å få godkjent medlemstallene våre fra AUF sentralt, for å få for eksempel økt landsmøterepresentasjon og dermed økt innflytelse, hadde vi ikke trengt å forskuttere kontingentene på denne måten. Framgangsmåten ble valgt for at ikke revisoren skulle oppdage det vi holdt på med, sa Røberg-Larsen.

- Medlemstallet måtte holdes oppe

Svært detaljert beskrev han hvordan noen få utvalgte i AUF i Oslo høsten 1992 la hodene i bløt for å finne en metode for hvordan fylkeslagets medlemstall fortsatt kunne holdes kunstig høyt. Etter VGs avsløringer av medlemsjukset i AUF, og den påfølgende granskingen av den offentlige støtten til ungdomsorganisasjonene, kunne ikke fylkeslaget fortsette med å oppgi et feil medlemstall i den kommunale søknaden om medlemsstøtte, forklarte Røberg-Larsen.

Blant annet førte mediestormen til at AUF i Oslo vedtok nye regler for kontingentinnkrevingen. En viktig forandring var at kontingenten fra nå av skulle innbetales på postgiro. Spørsmålet ble da: Hvordan få ikke-eksisterende medlemmer til å betale inn kontingent på postgiro?, sa Røberg-Larsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den bedrageri-tiltalte tidligere økonomilederen gikk deretter over til å beskrive hvordan han, Anders Hornslien, Ragnar Bøe Elgsaas og ett av de øvrige medlemmene av fylkesstyret som ikke er tiltalt, pønsket ut hvordan de selv skulle betale inn kontingenter for ikke-eksisterende medlemmer.

Tidligere AUFere i Rådhuset

- Det var viktig å gjøre noe for å opprettholde medlemstallet fra året før, ettersom Oslo kommune vedtok at de skulle granske oss, men satte vedtaket på vent inntil medlemstallet for 1992 forelå, sa Røberg-Larsen.

- Hadde vi plustelig mistet en haug med medlemmer, ville dette ført til spørsmål rundt tidligere års medlemstall. Dette var noe verken den administrative eller politiske ledelsen i Oslo kommune ønsket, flere av dem var jo tidligere sentrale tillitsvalgte i AUF i Oslo, sa Røberg-Larsen.

Etter at medlemstallene for 1992 forelå, valgte Oslo kommune å ikke granske fylkeslaget. Men ordningen med forskuttering av medlemskontingenter fortsatte også i 1993 og 1994.

- Det var ingen som snakket om at denne ordningen skulle opphøre, forklarte Røberg-Larsen.

NTB

Bjørn Jarle Røberg-Larsen