Medrivende 60-tallsroman

Den finlandssvenske forfatteren Monika Fagerholm dokumenterer en tidsepoke ved å beskrive produktene, begivenhetene, filmstjernene og slagerne. Og somrene, som ganske visst var lengre og mer solfylte før.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Romanen består ikke, som de fleste andre tilbakeskuende bøker, av barndomsminner, men er blitt til ved hjelp av grundig research. I dette tilfellet vil det si lesing av ukeblader fra de aktuelle åra. Ved å navngi produktmerkene som ble brukt (Fenjal badeskum, pilotsolbriller, og selvfølgelig Tupperware), sitere linjer fra sangene som ble sunget («My Boy LollyPop, You Make My Heart Go SkiddiUp»), og ved å la romanpersonene diskutere verdensbegivenhetene på kjendisfronten (den siste Kennedyen kjører ut i vannet med en blondine), klarer Fagerholm å framkalle selve pulsen fra de troskyldige 60-åra og de mer kompliserte 70-åra.

Strandkvinner

Men dette er ikke bare en roman om tap av 60-åras uskyld, også barndommens myter står for fall. Vi følger to familier gjennom fire somre i et finlandsk kystparadis. Handlingen blir fokusert gjennom Thomas, som er sju-åtte år når fortellingen starter, og mye dreier seg om ham og sommervenninnen Renée. Men hovedpersonene er likevel mødrene deres, Bella og Rosa, som blir venninner og strandkvinner. Med sine rosa og gule strandkjoler og solbriller ser de nesten ut som Jacqueline Kennedy og Elizabeth Taylor. Ektemennene nedvurderer dem, og tror at kvinnene snakker om filmstjernenes kjærlighetsliv når de er alene. Der tar ektemennene feil. Det de gjør er å drikke seg fulle i Rosas hage og gå toppløse omkring i sommerparadiset. «Når karene kommer hjem fra sin ekskursjon ute i verden, står kvinnene og venter på dem, liksom tomme og forventningsfulle og fulle av mottagelse, ører og øyne åpne for karenes tretthetsmetthet, karenes fortellinger, eventyr, historier som gjerne må være litt barnslige for at en kontrast igjen skal tre frem. Den mellom eventyreren og den modne kloke kvinne som ikke trenger slike galskaper når alt det hun har ønsket seg er blitt gitt henne, mann og barn og sommerparadis å late seg i.»

Husmoropprør

Altså handler romanen egentlig om «hemmafrun»s oppbrudd fra et kjedelig og stillestående liv. Møtet mellom Bella og Rosa setter fart i noe som ulmer i sommeridyllen, lager svingninger som skal lede til de seinere tiders katastrofer. Thomas er den som ser alt og intuitivt skjønner hva som skjer, selv om han bare er et barn. Men han klarer seg. Verre går det med Renée, rikmannsdatter og suksessrik seiler, seinere Bowie-inspirert spacebarn.

Romanen anbefales på det varmeste. Den er en skarp, gripende og humørfylt skildring av møtet mellom to svært forskjellige familier, og mellom den gamle og den nye tid. Oversettelsen skjemmes av en del overføringsfeil, svenske uttrykk som «midt om natten» og «alle kineserne ser ens ut». Ellers har Nøste Kendzior klart å fange inn stemningen og Fagerholms sjarmerende fortellerstil.