ØDELEGGENDE: Et kraftig utbrudd fra sola knipset av NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO) 15. februar i år. Enorme solstormer som typisk inntreffer med et par hundre års mellomrom, kan få ødeleggende og langsiktige konsekvenser. Nye beregninger viser at de potensielt kan drepe satellitter i ti år etter at utbruddet fant sted. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIX
ØDELEGGENDE: Et kraftig utbrudd fra sola knipset av NASAs Solar Dynamics Observatory (SDO) 15. februar i år. Enorme solstormer som typisk inntreffer med et par hundre års mellomrom, kan få ødeleggende og langsiktige konsekvenser. Nye beregninger viser at de potensielt kan drepe satellitter i ti år etter at utbruddet fant sted. Foto: REUTERS/NASA/SCANPIXVis mer

- «Megasolstorm» kan drepe satellitter i ti år

Kan få store samfunnsmessige konsekvenser.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Solstormer, som er massive utblåsninger av stråling og partikler fra sola, er en umiddelbar og farlig trussel for elektronikk og infrastruktur, og kan i verste fall ødelegge satellitter og kraftnett på jorda i løpet av kort tid.

Les også: Her omsluttes jorda av en solstorm

Nye beregninger antyder nå at effekten av en svært sjelden «megastorm» kan gå langt ut over den kortsiktige skaden når det smeller; den kan føre til et «ettermæle» av vedvarende stråling som kan fortsette å drepe satellitter i ti år, ifølge en studie omtalt av bladet New Scientist.

Jorda har et forsvar mot stråling i høyden mange satellitter går i: «En relativt tett» sky av frie ladde partikler, også kalt plasma, som hindrer at elektroner blir akselerert opp til farlig hastigheter, ifølge seniorforsker Knut Svenes ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI).

Dreper satellitter Denne plasmaskyen begrenser derfor mengden skadelig stråling i det innerste av jordas strålingsbelter, og bidrar blant annet til å beskytte satellitter som går i lav jordbane, som inkluderer meteorologi-, kommunikasjons- og militærsatellitter.

Et team ledet av Yuri Shprits ved Universitetet i California i Los Angeles har nå utført beregninger som antyder at store solstormer kan ødelegge denne beskyttende skyen.

Den kraftigste solstormen registrert fant sted i 1859. En reprise av denne vil nesten utslette plasmaskyen, og forkorte satellittenes levetid dramatisk. Effekten vil vare i mange år, ifølge resultatene som er publisert i tidsskriftet Space Weather.

Prosessene bak er svært kompliserte, men Svenes ved FFI sier at dersom plasmaskyen brytes ned, «kan det føre til en langvarig doseøkning som forblir sterk i flere år», når ingenting hindrer at elektroner oppnår høye hastigheter og får suse uhindret langs jordas magnetiske feltlinjer.

- Satellitter kan ta mer skade av en langvarig strålingsdose på et visst nivå, enn en høyere, men kortvarig eksponering, sier Svenes.

Tykkere metallbeskyttelse rundt satellittene kan bidra til å beskytte dem mot en slik hendelse, ifølge studien. Men dette er dyrt, og Svenes sier det dermed vil bli et kostnads- og statistikkspørsmål for satellittoperatørene.

- Hvor mye skal man bruke på å sikre seg mot noe som inntreffer veldig sjeldent? sier Svenes.

Umulig å spå Det er umulig å gjette seg til når en ny storm tilsvarende den i 1859 finner sted. Det kan være i morgen, om 10 år eller 50 år, men det vil skje, ifølge solfysiker Pål Brekke ved Norsk romsenter til Dagbladet.

Et problem er at de riktig omfattende stormene inntreffer så sjelden at det finnes lite statistikk som kan danne grunnlag for solide prognoser.

- Vi kan foreta estimater, og det antyder at det skjer med et par hundre års mellomrom. Vi må forberede oss på at det vil skje på ett eller annet tidspunkt i framtida. Sjansen for at det blir en gang de neste 50 åra er relativt stor, sier Brekke.

I et samfunn som skyter opp stadig flere satellitter, og blir mer og mer avhengige av tjenestene de tilbyr, vil de samfunnsmessige konsekvensene øke for hvert år som går, sier Brekke.

- Derfor er det mange som jobber med spørsmålet om hva kan skje med infrastrukturen. Konsekvensene av en slik storm kan bli veldig store, sier Brekke.