Megselvforleggeriet

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KJENDISBØKER FRA KAGGE er gårsdagens nyheter. Nå reiser det lille Giga forlag seg med en helt fersk nyhet: Se& Hør-journalistikk i bokform. Horemamma Bente Lyon har gjort det, Hallvard Flatland har gjort det - og Eli Hagen har gjort det: Fortalt sin egen historie, ærlig og usminket. Litt sånn «Eli Hagen snakker ut: Jeg ble forsøkt voldtatt». Bare at det knytter seg en helt annen kredibilitet til utsagnet når det står i ei bok til 298 kroner enn i et blad til noen tikroninger. Du tror vel ikke alle landets ledende kommentatorer og anmeldere ville konkurrert om å være først med å analysere et Se og Hør?

60 OG 70-TALLET regnes gjerne som venstreradikalismens prime time. Verdensbegivenhetene banket på stuedøra gjennom fjernsynets ankomst, og forfatterne var opptatt av frigjøring, bevisstgjøring samt rolle - og identitetstematikk. Som en følge av dette oppsto Pax forlag, kjent for sin sakprosa innen filosofi og sosiologi. Jeg tror vi kan være enige om at 00-tallet nuller ut alt og står i markedsliberalismens tegn. Individualismen har festet grepet og folk flest stemmer Frp. Du skaper selv ditt eget liv, ikke regn med oss andre. I dette politiske klimaet får markedsliberalistene sitt eget forlag - Giga forlag, eller Aller forlaget som det skal hete etter jul. Her heter forlagskonsulenten Knut Haavik, tidligere kjent for sine Frp-vennlige ledere i Se og Hør, nå rådgiver for Eli Hagen («Jeg rådet henne til å skrive rett fra levra»). Og siden Aller også eier Se og Hør - har de ei lang liste A-kjendiser og bildemateriale i sin portefølje. Vi kan nok vente oss en rekke kjendisbiografier i åra som kommer. Redaktør Einar Røhnebæk er sannsynligvis godt i gang med å vifte sjekkheftet foran Danse-Tone (tidligere Idol-Tone), Rune Rudberg og alle andre som er i lomma på Se og Hør. Bare husk å få med signalsalgsordene «sex», «elskerinne» eller «horemamma» i boktittelen.

ELI HAGENS BOK er ikke så verst skrevet. Den viser en gang for alle at det som skjer i det private rommet har stor påvirkningskraft på det politiske. Boka er ærlig og rett på sak, forfatteren har ingen rolledistanse. Slik blir den selvsagt også avslørende - for flere enn politiske motstandere. Et eksempel på dette er en fortelling fra Engum Hagens første tid i Oslo. Hun leier et rom hos en familie med små barn. Når foreldrene går på byen låser de barna inne i et kott. En kveld tar Engum Hagen seg inn i rommet og det møter henne et forferdelig syn. Barna krabber gråtende og snørrete rundt blant brødsmuler. Eli blir lei seg. Hun får ordentlig vondt av de stakkars barna. Men hun varsler ikke barnevernet eller politiet. I stedet bestemmer hun seg for å flytte - hun orker ikke den såre barnegråten på natta. Og når hun forteller om episoden til en kollega som skal hjelpe henne med å finne et nytt sted å bo, skriver hun «jeg var ikke inne på tanken at jeg sladret på noen». For tenk om hun hadde sladret. Folk får klare seg sjøl.

NOE AV DEN samme tankegangen er skrevet mellom linjene i alle utgivelsene fra Giga forlag. Bente Lyons «Horemamma», en mykpornografisk fortelling som hele tida forsøker å egge opp den som leser, har for eksempel denne programerklæringen: «Selv har jeg alltid hatt det samme mottoet for geskjeften min: Det er med horing som med alt annet: Det blir hva du gjør det til sjøl». Forlaget har også rukket å få ut en roman siden oppstarten, skrevet av P3-programlederen Pia Skevik. Den handler om Oslos trendy uteliv. Og tittelen på boka? Den oppsummerer vel tidsånden ganske godt: «Jeg elsker meg».