Mehmets lov

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er i møtet med enkeltskjebner lover skal stå sin test. Den nye bioteknologiloven besto ikke den første prøven den ble satt på. Den seks år gamle Mehmet, som trenger behandling for en livstruende blodsykdom, blir nektet å ta i bruk moderne medisinsk teknologi. Mehmets foreldre ønsker å føde et friskt barn, som kan donere stamceller til sin syke bror.

Men biotekloven forbyr genetiske undersøkelser av et befruktet egg. Flertallet bestående av regjeringen, SV og Sp begrunner forbudet med at man ønsker å hindre seleksjon av egenskaper. Frykten for de mest ekstreme utslagene av preimplantasjonsdiagnostikk har veid tyngre for flertallet enn de positive mulighetene bruken av moderne teknologi tilbyr.

Konfrontert med Mehmets historie, ser nå endelig SV at et totalforbud bærer galt av sted. I hvert fall åpner partileder Kristin Halvorsen for endringer i loven. SVs saksordfører Olav Gunnar Ballo sier derimot at han mistenker at det er et «rått og kynisk spill fra fagfolk som står bak dette». I Stortinget i går oppfordret han til å tenke langsiktig og ikke la seg påvirke av presseoppslag i Dagbladet. Ballo vil ikke la seg bevege av de brutale konsekvensene av det han stemte for i november i fjor. Det er oppsiktsvekkende at bioteklovens saksordfører beskylder fagfolk for å utnytte et dødssykt barn uten noe belegg for påstanden. Hvilket syn som råder i SV, regner vi med at Kristin Halvorsen vil avklare.

Mehmets historie er en enkeltskjebne, men illustrerer på grelt vis hvor fordomsfullt og snevert lovgiverne har tenkt. Prinsippene i loven henger heller ikke på greip. Prøverørsbarn er allerede et behandlingstilbud for voksne mennesker. Ut fra et likebehandlingsprinsipp burde tilbudet også gjelde et sykt barn. Det kan ikke være mindre etisk forsvarlig å ta i bruk moderne teknologi for å redde liv enn for å hjelpe ufrivillig barnløse.

Slik bioteknologiloven er utformet, er den en av Europas strengeste. Det betyr at nordmenn vil måtte reise utenlands for å ta del i den teknologiske utviklingen. Vi blir gratispassasjerer, men det kan koste den enkelte dyrt.