Q-sjef Bent Myrdahl kniver med TINE om å unngå matsvinn

Meierisjefen gir kundene nummeret inn med melka

Q-sjefen har trykket mobilnummeret på 30 mill. kartonger, og snakker med kunder opptil en time daglig.

STAKK HODET FRAM: - Da jeg stakk hodet fram og skrev mobilnummeret på kartongene, skulle man tro det ble flere klager, men det har ikke økt. Det tolker vi som at forbrukerne i større grad prøver å se, smake og lukte, sier Q-sjef Bent Myrdahl. Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen
STAKK HODET FRAM: - Da jeg stakk hodet fram og skrev mobilnummeret på kartongene, skulle man tro det ble flere klager, men det har ikke økt. Det tolker vi som at forbrukerne i større grad prøver å se, smake og lukte, sier Q-sjef Bent Myrdahl. Foto: NTB Scanpix/Ørn E. Borgen Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan inneholde utdatert informasjon
Publisert

Da Q-Meierienes sjef Bent Myrdahl i januar i år trykket sitt eget navn og mobilnummer på melkekartongene, fryktet han en strøm av klager. Et halvt år og 30 millioner kartonger senere kan han puste lettet ut.

- Antall klager har ikke økt, sier han til Dagbladet, men forteller at det har gått med en del tid på telefonen.

- Noen dager går det en time, andre dager ingenting.

Neglelakk-merking

Kvelden før Dagbladet ringte fikk han en tekstmelding fra ei jente på ferietur.

- Hun merket korkene med neglelakk, for da visste familien hvilke kartonger som var åpnet, og lurte på om vi kunne finne på noe enda bedre for å merke åpnet melk, sier Myrdahl, som nå skal sende forslaget til innovasjonsavdelingen.

Myrdahl er vant med å legge hodet på blokka. I mai 2017 var Q-Meieriene først med å endre datomerkingen fra «best før» til «best før, men ikke dårlig etter».

- Klagene har nesten ikke økt, og det tolker vi som at melka holder seg, sier han.

Senere fulgte TINE etter, med en merking som nå lyder «Best før, ofte god etter».

Hensikten er å få folk og bedrifter til å la være å kaste fullt drikkbar melk. Det er vanskelig å måle hvor mange liter som helles ut, men ifølge Østfoldforskning kastet nordmenn hele 385 000 tonn spiselig mat i 2017 - 73 kilo per innbygger.

For å fortsette å lese denne artikkelen må du logge inn

Denne artikkelen er over 100 dager gammel. Hvis du vil lese den må du logge inn.

Det koster ingen ting, men hjelper oss med å gi deg en bedre brukeropplevelse.

Gå til innlogging med

Vi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer