MER OG MER VANLIG:  Bruk av dashbordkameraer er juridisk omstridt. Sjefen til mekanikere og andre ansatte på Toyota.verkstedet tillater ikke opptak fra deres arbeidsplass. Illustrasjonsfoto: DPA/NTB Scanpix.
MER OG MER VANLIG: Bruk av dashbordkameraer er juridisk omstridt. Sjefen til mekanikere og andre ansatte på Toyota.verkstedet tillater ikke opptak fra deres arbeidsplass. Illustrasjonsfoto: DPA/NTB Scanpix.Vis mer

Mekanikere blir snikfilmet av kunder - verksted sier stopp

Bileiere i Asker tar opp lyd og bilder fra service og reparasjoner.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ansatte på Toyotas verksted i Asker føler seg overvåket av kunder som filmer mekanikere og gjør lydopptak av samtaler mellom kolleger når de setter igjen bilen på verkstedet for service eller reparasjon.

- Kommer vi over dashcam som står på, slår vi dem av, sier daglig leder Jan  Lie Amundsen i Asker-avdelingen til Toyota Asker og Bærum til Budstikka.

Kundene blir først møtt med denne plakaten:

«Dashbordkamera! Verkstedet vil ikke akseptere filming og/eller lydopptak på verkstedets område. Kamera vil bli slått av dersom dette er aktivert».

Verkstedet har opplevd tilfeller der kunder har streamet opptakene til sin egen mobil eller pc og kommentert tilbake det de har sett og  hørt.

Ifølge daglig leder liker de ansatte denne praksisen dårlig. Derfor slår de av kameraer som gjør opptak etter at kundene er blitt advart.

- Det er ingen som skal finne seg i slikt på arbeidsplassen. Vi gir garantier etter reparasjoner, vi fører nøyaktige timelister og leverer gjerne tilbake alle brukte deler vi har skiftet. Men de ansatte skal også kunne føle seg trygge på arbeidsplassen uten å bli avlyttet og overvåket, sier Toyota-sjefen i Asker til Budstikka.

Til Dagbladet sier Lie Amundsen at problemstillingen har dukket opp såpass hyppig at ledelsen og ansatte har funnet det nødvendig å informere kundene med en tydelig plakat.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vårt verksted har absolutt ingenting å skjule, og vi gir en detaljert oversikt over jobben som er utført. Men slik moderne forbrukerteknologi visker ut grensene i forhold til et personvern, som står fast forankret. Hver arbeidsplass har for eksempel sin egen sjargong og kommunikasjon mellom kolleger, som ikke gir noen bokstavelig mening for folk utenfra. For alt jeg vet, blir det kanskje sagt endel i løpet av en arbeidsdag i Dagbladet, som bare er en intern sjargong, sier Lie Amundsen.

Datatilsynet: - Må avtales

Juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet har ikke vært borti denne problemstillingen før - at kunder filmer oppdragsgiver.

- Når et verksted varsler kundene med oppslag om at det er kameraer i lokalet, ja da er kunden informert og kan akseptere det eller dra et annet sted. Personopplysningsloven er klar på at når du kommer til andre eller når andre kommer til deg, så må adgang til fotografering avtales. Ergo må kundene i et slikt tilfelle spørre verkstedet om de kan gjøre opptak. Og verkstedet er i sin fulle rett til å si nei.  Så verkstedet handler korrekt i dette tilfellet, sier Ellertsen til Dagbladet.

- Og du kan heller ikke gjøre lydopptak av en samtale du ikke selv er med. Altså kan du ikke gjøre opptak av samtaler mellom kolleger på bilverkstedet. Arbeidsmiljølovens kapittel 9 setter en klar grense for overvåkning av ansatte på en abeidsplass, sier Ellertsen.

Filming i det åpne, offentlige rom - for eksempel med Gopro-kamera på sykkelhjelmen - er lov.

- Det forutsetter at du kun har opptakene til privat bruk. Straks du publiserer noe på nett eller via andre offentlige kanaler, må du ha en tillatelse fra personer som blir identiffisert uten at de er klar over at de blir filmet, sier juridisk direktør Kim Ellertsen i Datatilsynet.

Svensk prinsippdom
Ellertsen har bladd tilbake og funnet en svensk dom fra 2003 -den såkalte Lindqvist-dommen - som har satt en foreløpig standard for EU/EØS, inkludert Norge, om formidling av personopplysninger.

- Den saken handlet om en kirkeansatt som jobbet med konfirmasjonsforberedelser og publiserte en en liste over konfirmantene med personlysninger uten å ha avklart det med de foresatte. Dommen sier i korthet at det ikke var lov, sier Ellertsen.