Meksikansk floke

Meksikanerne kan stå foran uker og måneder i usikkerhet etter et historisk presidentvalg som endte med nærmest dødt løp. Noe er ved det gamle, men ingenting blir som før i Mexico.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

DE POLITISKE institusjonene i Mexico er satt på en prøve. Av 71,3 millioner velgere har rundt 60 prosent deltatt i valget av ny president og ifølge de foreløpige resultatene har Felipe Calderón slått Andrés Manuel López Obrador med 1,04 prosentpoeng av stemmene. 14 027 214 stemmer for Calderón og 13 624 506 stemmer for López Obrador. Hvis man først skal dele et så stort land politisk på midten er det særdeles vanskelig å treffe bedre.Begge de to kamphanene, for hanekamp er en stor meksikansk forlystelse, har gjort krav på seieren. Nå må Det Føderale Valginstituttet (IFE) telle opp stemme for stemme for å kunne gi et offisielt utfall, noe de etter loven har tid på seg fram til september til å gjøre. Men så tålmodige er neppe meksikanerne.

DETTE SKJER i et land hvor valgfusk riktignok er på vei ned, men likevel utgjør så mye som fem prosent av stemmene, ifølge to studier nylig. Den Demokratiske Revolusjonens Parti (PRD), som i minst grad mistenkes for valgfusk, har allerede kommet med tallrike klager og hevder at tre millioner stemmer mangler. Hvis om lag 60 prosent deltok er det rundt tre millioner stemmer som ikke er gjort rede for i det foreløpige resultatet.Men dette er likevel ikke som presidentvalget i Florida i USA i 2000, som noen har sammenliknet det med, da ganske så uvanlig opptelling gjorde George W. Bush til president i USA i stedet for Al Gore. USA kan komme til Mexico og lære, spøkte Calderón, for vi har så avanserte institusjoner her at vi kan gjøre det USA ikke kunne. Han siktet til IFE som er allment anerkjent.Men det har fått noen meksikanere til å minnes presidentvalget i 1998 da venstresidas Cuauhtémoc Cárdenas under opptelling av stemmene ledet inntil datamaskinene gikk i dvale, og da de våknet til liv igjen hadde han tapt for Carlos Salinas. Etterpå grunnla Cárdenas PRD, partiet til López Obrador.

NOE ER ved det gamle i Mexico, men ingenting er helt som før. Det som er helt klart ved dette valget, er at det tidligere ene-partiet Det Institusjonelle Revolusjonspartiet (PRI), som styrte landet uavbrutt i 71 år, har tapt ettertrykkelig. Det historiske nederlaget i valget i 2000, da Vicente Fox og Det Nasjonale Handlingspartiet (PAN) avsluttet deres enevelde med en knapp seier, var ikke en midlertidig svekkelse. Etter partiets første seks år i opposisjon står det tilbake med om lag 20 prosent av velgerne. Lederne i det engang allmektige partiet mottok utfallet i vantro. Partiets guvernører i delstatene innkaller nå til møte for å ta et oppgjør med presidentkandidaten Roberto Madrazo. Fraksjonene i partiet er allerede på krigsfot med hverandre.PRI hadde ikke noe annet formål enn å være en vei til makt. Det var et parti som derfor måtte gjøre alle til lags. Men i dag velger meksikanerne mellom høyre og venstre, mellom Carderóns fortsatte frie markedsøkonomi og kampen for sosial rettferd til López Obrador. Da blir PRI et samlingssted for politisk nostalgi.

DERSOM Calderón til slutt utropes til vinner, så har han altså nesten to tredeler av velgerne mot seg. Han får verken noe flertall i Deputertkammeret eller Senatet. Nåværende president Vicente Fox har slitt tungt med de samme parlamentariske vanskene og fått til påfallende lite. Calderón er klar over dette, og han har i samme sleng som han gjorde krav på seieren innbudt til samlingsregjering.Politisk alliansebygging blir en ganske ny øvelse i meksikansk politikk. Med en politikk der «alle får litt av sitt» skulle PRI ligge godt an til å få taburetter og innflytelse mot stemmer i Kongressen. Men dersom det ender i borgerkrig i partiet, er det neppe noen venn å stole på.Man skal ikke se bort fra samtaler mellom PAN og PRD, til tross for en fryktelig skitten valgkamp. Mellom utskjellingene har de to partiene hatt åpne kanaler for samtaler under valgkampen.Men når du kaller motstanderen din for en farlig djevel i valgkampen, som Calderón har gjort med López Obrador, er det ikke så lett å forlikes rett etterpå, mener noen analytikere. Og mens han var parlamentarisk leder for PAN oppviste ikke Calderón noe lysende evne til å skaffe politiske venner.Likevel, dersom opptelling av stemmene skulle ende med seier for López Obrador, ville han som president møte akkurat de samme vanskene som Calderón. Dette vet både han og Calderón. Mexico må regjeres, vanskelig som det alltid har vært, og nå står landet foran en ildprøve.